Cybersecurity forskningsgruppe
I forrige uke poengterte vi at bedrifter dobbeltkommuniserer når de hevder å aldri be om brukernavn/passord i e-poster, men samtidig oppfordrer brukere til å klikke på linker i e-poster som (i alle fall indirekte) leder til innloggingssider. Nå har vi kommet til versjon 2.0 av slik dobbeltkommunikasjon.
“Ikke bit på kroken” lyder det i et nyhetsbrev fra en ikke-navngitt bank i et forsøk på å få vanlige folk til å være skeptiske til phishing-eposter. Ironien er så slående at det gjør vondt.
De fleste er enige om at beredskapsøvelser er viktige. Det holder ikke med skriftlige planer for hva vi skal gjøre den dagen det smeller, da er vi avhengige av at vi vet hva vi skal gjøre, at vi evner å tenke kreativt og improvisere, og at vi greier å ta raske og riktige beslutninger. Hvis vi ikke øver, så får vi det heller ikke til i en krisesituasjon. Men hvordan kan vi best mulig øve på dette?
Hver gang d
et avdekkes et forsøk på phishing får vi høre denne setningen fra bedrifter som er rammet. Ofte stemmer det rent formelt, men det er likevel noe med kommunikasjonen mellom bedrifter og privatpersoner som gjør at folk til stadighet går på limpinnen. Det er faktisk fullt forståelig at noen ikke klarer å se forskjell på en phishing-epost og en genuin e-post fra en bedrift – og det har ingen ting med manglende kritisk sans hos forbrukeren å gjøre. Det handler om dobbeltkommunikasjon fra bedrifter.
På Dataforeningen/CSA Norges nettverksmøte i Trondheim 16. september presenterte jeg noen tanker om håndtering av sikkerhetshendelser i nettskyen. Hva er det som skiller skyen fra annen tjenesteutsetting når det smeller?
Utgangspunktet vårt er at det går ikke an å lage et datasystem som er 100% sikkert. Dette betyr at hvis det er noen som ser verdien av å bryte seg inn i dine systemer, så kommer de til slutt til å lykkes – og du må derfor gå ut i fra at informasjonssikkerhetshendelser kommer til å skje i ditt system.
Vi har nylig utgitt en veiledning til hvordan en risikoanalyse av AMS og tilgrensende IT-systemer kan gjennomføres når fokus for analysen skal være informasjonssikkerhet og personvern. Veiledningen inneholder sjekklister og anbefalinger. Vi har valgt å bygge på en metode som mange nettselskaper er kjent med fra før, og som anbefales av NVE og Energi Norge.
Tirsdag 16/9 arrangerer vi nok et meetup på Krambua i samarbeid mellom Cloud Security Alliance Norge og Dataforeningen; temaet denne gangen er håndtering av sikkerhetshendelser i nettskyen.
Det europeiske forskningsområdet (ERA) er uten sammenligning den viktigste internasjonale arenaen for norsk forskning. Horisont 2020 er verdens største program for forskning og innovasjon, med en økonomisk ramme på 77 milliarder euro (660 milliarder kroner) i perioden 2013-2020. SINTEF den største norske aktøren på EU-arenaen med kontraktsfestede EU-midler på over 140 millioner € per mai 2014. Dessverre er den totale norske EU-deltagelsen lavere enn hva den burde være, hittil har vi bare hentet ut 6 av de rundt 10 milliardene Norge har betalt inn til EUs forskningssamarbeid [1]. For å forbedre denne situasjonen ønsker vi å dra med oss flere aktører fra norsk næringsliv mot temaene knyttet til informasjonssikkerhet.
I
dag ble det kjent at norske olje- og energibedrifter er utsatt for tidenes mest omfattende hacker-angrep mot norske interesser. De faktiske konsekvensene er ennå ikke kjent, men det antydes at motivet er industrispionasje, og at angriperne har gjort endel forundersøkelser for å kunne gå mest mulig målrettet til verks.
I vår gjorde vi en intervjustudie blant norske nettselskap for å vurdere hvor godt forberedte de er på å oppdage og respondere på målrettede angrep mot kontrollsystemene sine. Våre funn tyder på at de er godt forberedt på tradisjonelle, fysiske angrep, men IT-angrep, og spesielt avanserte målrettede angrep, har ikke vært høyt nok oppe på agendaen deres foreløpig.
Smarte strømmålere vil samle svært mye informasjon om hver enkelt husstand. Det vil være mulig å se når noen er hjemme og borte, hvilke apparater som finnes i boligen, forbruksmønster, og døgnrytme.
Denne sommeren var det flere som fikk ferien forstyrret av en 17-årig bergenser som moret seg med å gjennomføre et såkalt distribuert tjenestenektangrep (DDoS) mot firma som Telenor og DnB. Nå på tampen av ferien kunne det kanskje passe å se litt nærmere på hvordan et slikt angrep egentlig fungerer?
Smartgridsenteret med samarbeidspartnere ønsker velkommen til Smartgridkonferansen 2014. Den arrangeres 10. og 11. september på Quality Hotel Expo, Fornebu, Oslo.
Informasjonssikkerhet er ikke bare et rent teknisk område, men må sees i sammenheng med økonomiske insentiver; hvor mye og hvilken type sikkerhet lønner seg? I dag velger mange bedrifter bevisst bort anerkjente sikkerhetsmekanismer fordi det rett og slett er billigere å ta støyten av et angrep, men grunnlaget for å ta slike valg er i de fleste tilfeller tynt. I andre tilfeller brukes enorme summer på sikkerhet som strengt tatt ikke er nødvendig (markedet for sikkerhetsprodukter og tjenester bare i Europa ligger på €4,6 milliarder årlig [1]). For å adressere økonomisk risiko ved dataangrep mot IT-systemer har både små og store bedrifter begynt å ty til spesielle forsikringer mot dette [2].
SINTEF har, på oppdrag fra Difi, kartlagt behovet hos statsforvaltningen når det gjelder støtte til arbeidet med informasjonssikkerhet. Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av fokusgrupper der til sammen 18 virksomheter var representert. Gruppene diskuterte hvordan informasjonssikkerhetsarbeidet gjøres i dag, samt hvilke behov de ser framover. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse knyttet til bruk av styringssystem for informasjonssikkerhet. Kartleggingen er ment som et grunnlag for Difi til å gjøre prioriteringer i deres arbeid.
Det finnes en rekke anbefalinger for hendelseshåndtering om hvilke rutiner som bør være på plass, roller og ansvar, planer og øvelser. Men det kan være minst like mye å hente på å lære av andre organisasjoner enn å lese side opp og side ned av anbefalinger og standarder. Vi har gått gjennom en rekke vitenskapelige studier som har dokumentert erfaringer og praksis hos ulike organisasjoner. Vårt arbeid viser at praksisen er rimelig i tråd med ISO/IEC 27035, men det er noen anbefalinger som det er vanskelig å leve opp til, og kanskje er det nødvendig med mer spesifikke retningslinjer eller verktøy på disse områdene.
Forskning på informasjonssikkerhet er blant de mer påtrengende typene organisasjonsforskning [1]. Det er gjerne, og heldigvis, en grunnleggende skepsis til enhver utenforstående som ønsker innsyn i organisasjonens sikkerhetsarbeid. Som forskere er vi ikke interessert i en glansbildepresentasjon, det gir oss ingen spennende resultater. Typiske “slik gjør vi det”-framstillinger gjenspeiler kanskje helst de gode intensjonene – “slik skal vi egentlig gjøre det”, mens vi heller vil vite hvordan praksis egentlig er. Deretter er vår jobb å prøve og forstå hvorfor praksis er som den er, eventuelt hvorfor den ikke samstemmer med uttalte intensjoner. Først når vi vet noe om hvorfor, kan vi identifisere mulige forbedringer og hvordan de bør implementeres.
Ferien står for døren, men før du kler på deg badedrakta og skyene forsvinner helt (forhåpentligvis), gir vi deg muligheten til å få litt faglig påfyll samt en gratis lunsj.
Besøk oss i Trondheim 20. juni, og bli med på workshop om sikkerhet, risiko og tillit i nettskyen!
PCer må oppdateres iblant, og dette krever gjerne omstart av alt – både med Windows og Mac. Så hvorfor trykker du egentlig “utsett” når du får beskjed om at det er på tide å starte PCen på nytt? Hypotesen min er at nettleseren har delvis skylda. Vi er redd for å miste alt vi har oppe. Redd for å måtte logge inn igjen mange steder. Mer redd enn vi er for risikoen ved å vente. Nettleseren er nok den mest brukte applikasjonen for de fleste av oss. Du kjenner kanskje til hvordan det er å ha en hel rekke faner åpne til enhver tid, og hvis de skulle forsvinne ville det være en stor jobb å komme i orden igjen – kanskje umulig, hvis du ikke husket hvor alle sidene kom fra.
Her kommer derfor en liten guide for deg som ønsker at en litt mer smertefri omstart. Slik at du kan redde alt du holder på med i Chrome, Internet Explorer, Firefox og Safari, og heller bare slappe av med en kaffe mens oppdateringene installeres ferdig – før du fortsetter der du slapp.
I forrige måned deltok vi på vårens vakreste eventyr, men nå er det blitt sommer, og vi har tro på at CSA Norges Sommerkonferanse i Oslo den 17. juni også kan bli et tiltalende arrangement!
Jeg skal bidra med foredraget “Tools for accountability in the cloud: When not all of your problems look like nails” , hvor jeg skal si litt mer om verktøyene som utvikles i EU-prosjektet A4Cloud. Programmet omfatter ellers Quentyn Taylor (Canon Europe), Peter Flem (Steria), Thom Langford (Sapient) og den alltid like inspirerende Mo Amin. Etter de faglige innslagene forflytter vi oss til taket av Postgirobygget, hvor det blir lett servering og forfriskninger.
Nå skal retten til å bli glemt forsterkes!
Googler du ditt eget navn av og til? Blir du overrasket når du ser gamle synder dukke opp uten at du har noen mulighet til å gjøre noe med det?
I vår digitaliserte verden har personopplysninger stor verdi. Bare fra de rundt én milliard smarttelefonbrukerne genereres det enorme mengder personlige data som kan kobles sammen og lenkes til individer. Dette omfatter data vi har gitt fra oss frivillig, samt det andre publiserer om oss og de elektroniske fotsporene vi etterlater oss når vi anvender ulike typer internettbaserte tjenester. Den kunnskapen som oppstår når man lenker sammen tidligere separerte data er uvurderlig for enkelte bransjer, og bidrar til at de kan skape innovative, individualiserte tjenester, for eksempel persontilpassede søk, annonser og nyheter.