Det finnes mange eksempler på filmer hvor informasjonssikkerhet er en sentral ingrediens, men realismen i dem ikke henger helt på greip. Heldigvis finnes det unntak. Jeg så nylig filmen Disconnect fra 2012, og fant den god, realistisk og tankevekkende. Teknologien som brukes i filmen er omtrent den samme som vi omgir oss med i dag, og menneskene er ordinære som folk flest – uten superkrefter eller andre spesielle talenter. Den blir heller ikke kjedelig av den grunn, og er en vekker for både barn og vokse som tilbringer litt eller mye tid online.
Uten å røpe for mye av handlingen kan jeg si at filmen tar for seg tre historier som flettes sammen:
- Barn som trakassering av andre barn over sosiale medier, og de fatale konsekvensene dette kan få.
- En kvinne betror seg på en online støttegruppe, og blir utsatt for identitetstyveri og økonomisk svindel.
- Mindreårige som blir utnyttet i tvilsomme chat-rooms.
Jeg vil absolutt anbefale filmen, men må samtidig advare om at dette ikke er en film for de minste, ei heller en feelgood-film. Den viser derimot at man lett kan bli naiv og hensynsløs, både i den virtuelle og virkelige verden. For meg motiverer dette til forskning og utvikling med tanke på personvern og sikkerhet. Disconnect har for tiden en respektabel rating på 7,6 (av 10) på imdb.com, og kan sannsynligvis kjøpes/strømmes fra hvor hen du pleier å få film fra.
Eller har jeg hørt at “norske” The Imitation Game også skal være god, men den har jeg ikke rukket å få sett ennå. Blackhat har jeg mindre forventninger til.