Nettselskapers involvering av underleverandører i hendelseshåndtering ved cyberangrep

Denne artikkelen er skrevet av Sara Waaler Eriksen og Sarmilan Gunabala som del av deres masteroppgave. Energisektoren er svært kritisk for dagens samfunn fordi alle andre sektorer er avhengig av at den er velfungerende. Ny teknologi, nye systemer og nye…

Hendelseshåndtering i IT og industrielle IKT-systemer

Denne artikkelen er skrevet av Ingrid Volden og Thea Svenkerud Ryjord som del av deres masteroppgave. Tradisjonelt har ikke cybersikkerhet vært et tema for industrielle kontrollsystemer. For å få innpass til systemene måtte man ha fysisk tilgang, siden systemene som…

Informasjonssikkerhet for nettbransjen

Lille julaften 2015 svartnet det bokstavelig talt for mange ukrainere. Nærmere en kvart million var plutselig uten strøm, og mange fikk ikke strømmen tilbake på seks timer eller mer. Selv i et land hvor oppvarming hovedsakelig skjer med gass, er det ikke særlig trivelig å være strømløs midt på vinteren.

Jeg flyr alene

En gang i tiden var det nødvendig med en rekke personer i cockpit på flyet når man skulle fly lengre distanser. På 1950 tallet var to piloter, en ingeniør, en navigatør og en radiooperatør normen på langdistanseflygninger. Den raske utviklingen av kommersiell radio, sammen med en internasjonal enighet om at all kommunikasjon skal skje på engelsk, gjorde raskt at radiooperatøren ble overflødig. Navigatøren forsvant på 60-tallet og med introduksjonen av den moderne jetmotoren på 80-tallet var det ikke lenger bruk for en ingeniør ombord til å justere motoren underveis.

Typical Civil Aviation Flight Deck Crew from the 1940s. Bilden kommer fra artikkelen “Cyber Safety and Security for Reduced Crew Operations” skrevet av Kevin Driscoll / Honeywell.

I dag er det fortsatt et absolutt krav om to piloter i cockpit for alle kommersielle jetfly som frakter passasjerer eller last. Men, helt i tråd med den økende digitaliseringen av vårt samfunn, er det igjen aktuelt å redusere besetningen: kanskje det er mulig å erstatte andrepiloten i cockpit med en løsning der førstepiloten isteden har støtte fra bakken?

STOP-IT – sikkerhet i vannbransjen

1. juni startet H2020-prosjektet STOP-IT (Strategic, Tactical, Operational Protection of water Infrastructure against cyber-physical Threats). Dette er en såkalt Innovation Action i H2020-programmet Secure Societies, og skal sette sammen både eksisterende prototyper og nyere teknologi, prosedyrer og metoder for å…

Digitalt grenseforsvar – SINTEF etterlyser alternative tiltak

“For oss ser det ut til at fordelene ved systemet ikke oppveier ulempene.” Det skriver SINTEF i sin høringsuttalelse om den foreslåtte overvåkingen av all datatrafikk ut og inn av Norge.

Masseovervåking av all datatrafikk som passerer landegrensene – bør Norge innføre dette som et våpen mot cyberangrep og terror? Regjeringen nedsatte Lysne II-utvalget for å få spørsmålet utredet. I høst kom svaret som viser at utvalget går for et slikt digitalt grenseforsvar.

SINTEF sendte tidligere denne uka inn sin høringsuttalelse til Forsvarsdepartementet om utvalgets forslag. Vi uttrykte også vårt syn i en kronikk i Dagens Næringsliv 30.12.2016, gjengitt på Gemini.

Sikkerhet og robusthet i IKT-systemer

Norge er i dag fullstendig avhengig av IKT. For at våre IKT-systemer skal fungere er det nødvendig at de er både beskyttet (sikre) og at de fungerer (robuste). Selv om disse to aspektene er like viktige så er de fleste av oss i praksis opptatt av kun det ene eller det andre. training-iconSikkerhetsfolk tenderer til å fokusere på hvordan unngå at sårbarheter kan utnyttes for å angripe et system, og ignorerer ofte andre aspekter som responstid, oppetid og effekten av fysiske feil som kan oppstå i underliggende infrastruktur. Pålitelighetsfolk tenderer til å bara se på tilfeldige feil som oppstår i programvare og maskinvare, og ignorerer dermed konsekvenser av angrep og ondsinnede handlinger.

Tilpasningsdyktighet ved kriser

Charles DarwinFor at et system skal overleve et dataangrep må man være forberedt, oppdage angrepet, respondere og så tilpasse systemet slik at man ikke blir angrepet på samme måte på nytt. Gjennom en slik evolusjon får man robuste systemer som skal tåle både forventede og uforutsette hendelser. Dette er en egenskap vi på nynorsk kaller resilience, og nå i juni har vi oppstart av et treårig forskningsprosjekt innenfor dette området.

Alt henger sammen med alt i den nye krafthverdagen

after-seminar-publikum16. desember slo SINTEF Energi og SINTEF IKT sine krefter sammen og arrangerte et tverrfaglig seminar om forsyningssikkerhet i kraftsystemet. Møtet samlet 33 personer fra både kraft- og IKT-miljøer, og rettet fokus mot at forsyningssikkerheten i stadig større grad er avhengig av IKT-systemer for vern, kontroll og automatisering.

Bli med på seminar om risiko og forsyningssikkerhet i det kombinerte IKT- og kraftsystemet

Velkommen til seminar 16. desember på Gardermoen kl. 10.00 til 16.00! SINTEF inviterer til et seminar om driftssikkerhet i kraftnettet, med hovedvekt på gjensidige avhengigheter mellom kraftnettet og IKT-systemer for vern, kontroll og automatisering. Seminaret er tverrfaglig og vi inviterer aktører fra både kraft- og IKT-miljøer til å delta. SINTEF Energi og SINTEF IKT står sammen som arrangører.

Studie av beredskapsøvelser

ill.: Movimento Italia
ill.: Movimento Italia

De fleste er enige om at beredskapsøvelser er viktige. Det holder ikke med skriftlige planer for hva vi skal gjøre den dagen det smeller, da er vi avhengige av at vi vet hva vi skal gjøre, at vi evner å tenke kreativt og improvisere, og at vi greier å ta raske og riktige beslutninger. Hvis vi ikke øver, så får vi det heller ikke til i en krisesituasjon. Men hvordan kan vi best mulig øve på dette?

Målrettede angrep mot kontrollsystemer – er kraftbransjen forberedt?

I1078183_successful dag ble det kjent at norske olje- og energibedrifter er utsatt for tidenes mest omfattende hacker-angrep mot norske interesser. De faktiske konsekvensene er ennå ikke kjent, men det antydes at motivet er industrispionasje, og at angriperne har gjort endel forundersøkelser for å kunne gå mest mulig målrettet til verks.

I vår gjorde vi en intervjustudie blant norske nettselskap for å vurdere hvor godt forberedte de er på å oppdage og respondere på målrettede angrep mot kontrollsystemene sine. Våre funn tyder på at de er godt forberedt på tradisjonelle, fysiske angrep, men IT-angrep, og spesielt avanserte målrettede angrep, har ikke vært høyt nok oppe på agendaen deres foreløpig.

IT og Prosesskontroll: Løver og sebraer

zebralionDenne uken presenterte jeg artikkelen Information Security Incident Management:Planning for Failure ved IMF-konferansen i Münster. Mesteparten av resultatene som ble presentert er allerede beskrevet i et tidligere blogginnlegg, så i stedet for å kjede leserne med gjentagelser, tenkte jeg at jeg skulle fokusere litt på en problemstilling som kompliserer arbeidet med informasjonssikkerhet i prosesskontrollmiljøer.

Noen kjappe anbefalinger om risikoanalyse

I dag holdt jeg et kort innleggNEF Teknisk Møte her i Trondheim, hvor jeg presenterte noen resultater fra DeVID-prosjektet.

Vi laget for et års tid siden en  veiledning  for risikoanalyse av AMS som inneholder følgende ting:
  • Aktivitetsliste for gjennomføring av analysen
  • Konsekvensdimensjoner og konsekvensklasser
  • Sannsynlighetsdimensjoner
  • Kort beskrivelse av relevante standarder
  • Støtte til kartlegging av informasjonsverdier
  • Liste over hendelsestyper
  • Hendelsestyper/uønskede hendelser i AMS
  • Liste over interessenter
  • Typiske sårbarheter og svakheter i IKT-systemer
  • Kort beskrivelse av relevante tiltak

Informasjonssikkerhet i kraftbransjen – hva er de største utfordringene framover?

For et par år siden ble vi spurt hva vi trodde de største utfordringene når det gjelder informasjonssikkerhet i kraftbransjen var. Nylig hentet vi svaret fram igjen, og vi må medgi at det meste av det vi sa fortsatt står ved lag.