Cybersecurity forskningsgruppe
Det er nå nesten nøyaktig ett år siden jeg holdt det første foredraget om sikkerhet i min personlige kritiske infrastruktur, en implantert pacemaker som genererer hvert eneste hjerteslag og holder meg i live. Jeg ble invitert av hack.lu som en “keynote” foredragsholder for å snakke om hvordan det var for en sikkerhetsforsker å leve med hardware og software inne i kroppen, og samtidig være klar over alle sikkerhetsutfordringene dette kan medføre.
Det er mange som hevder at angrep er det beste forsvar, så også når det gjelder informasjonssikkerhet. Penetrasjonstesting har etterhvert blitt en anerkjent og mye brukt praksis for å teste sikkerhetsnivået i datasystemer. Bedrifter leier inn ekspertise fra 
sikkerhetsfirmaer som får tillatelse til å hamre løs på bedriftsnettverkene med mer og mindre sofistikerte verktøy i håp om å finne sikkerhetshull og systemsvakheter – forhåpentligvis før de svarthattede, ondsinnede trenger seg inn. I denne prosessen lurer jeg imidlertid på hvor langt man kan gå. Når brytes grensen for hva som er etisk forsvarlig sikkerhetstesting?