Bitcoin-feberen til tross: Den underliggende blokkjede-teknologien kan ikke lette all utveksling av produkter og data, slik noen synes å tro.
Den digitale valutaen bitcoin preger nyhetsbildet igjen og igjen. Både bitcoin og andre kryptovalutaer bygger på såkalte blokkjeder – en digital, offentlig og desentral «hovedbok». Dette som en erstatning for usikkerheter knyttet til mellomledd. Mange ser nå blokkjedene som en universalløsning for transaksjoner, enten det er varer, tjenester eller informasjon som skal overføres/utveksles. Men så enkelt er det ikke.
For det første vil kryptovalutaer primært ha livets rett som spekulasjonsobjekt. De vil aldri ta over som betalingssystem. Dette skyldes egenskaper nettopp ved blokkjeder.
Sammenlignes med svære regneark
Så hva er en blokkjede? Noen sammenligner dem med svære Excel-ark, der alle transaksjoner mellom gitte parter registreres og godkjennes. Hver gang en ny transaksjon gjøres, legges den til – på en kopi hos hver bruker.
Resultatet er en løsning som er uavhengig av mellommenn. Dette fordi alle partene i kjeden sitter på samme informasjon til enhver tid, noe som gjør det mulig å la flertallet avgjøre tvistesaker.
Men det koster penger å drive blokkjeder, og det stilles store krav til operasjonene brukerne skal utføre. Dette bidrar til at blokkjeder er uegnet til å innfri noen av forventningene de møtes med.
Blokkjeder passer IKKE til:
- Erstatning av dagens pengesystemer
Kryptovaluta finnes fordi noen ikke stoler på banker, og mellomledd som Visa, Mastercard og endemottakere som kan fordyre transaksjoner. Det sies at fordi blokkjeder er desentraliserte, så er de uforanderlige. Det vil si ikke manipulerbare. Men mange av valutautvinnerne deler på hverandres ressurser for å redusere tapsrisikoen. Dette skaper karteller med så stor regnekraft at de kan manipulere transaksjoner. Det gir dem mer kontroll over valuta enn det bankene har, for banker må samarbeide internasjonalt. - Lagring av konfidensielle og tidsbegrensede data
Det at alle brukere skal sitte på en kopi av dataene, gjør håndtering av konfidensielle data vanskelig. Kryptering kan legges på. Men da oppstår nye problemer – nøkkelhåndtering – som motvirker desentraliseringen av kjeden. Intet som legges i en blokkjede kan fjernes. Derfor vil krypteringen gradvis svekkes og gå ut på dato.
Lagring av persondata i blokkjeder er også utfordrende, om ikke umulig, nettopp fordi informasjon ikke kan tas ut når den først er lagt inn. EU-forordningen General Data Protection Regulation (GDPR) gjør dette til et problem, fordi den krever at persondata må kunne slettes fullt ut. - Digitale valg
Ved digitale valg må brukerne alltid stole på en sentral aktør som besørger at valget holdes, at digitale «valgsedler» lages og at folk med stemmerett kan autentiseres. Om innbyggerne velger å stole på at dette gjøres riktig, har de ingen grunn til å mistro den samme aktørens evne til å telle stemmer. Blokkjeder vil derfor tilføre lite nytte. - Betjening av brukere med null eller dårlig internett
Skal blokkjeder fungere som tiltenkt, må alle involverte kontinuerlig snakke sammen for å være enige om kjedens innhold. Følgelig kreves konstant internettforbindelse og samhandling med resten av nettverket. Miljøer som skip, fly og distribuerte sensorer kan få problemer med å tilfredsstille dette kravet. - Distribuerte nettverk for beregninger
Det hevdes ofte at blokkjeder vil revolusjonere behovet for regnekraft, ved at vanlige mennesker kan forme globale nettverk som kan regne på enorme problemer uten spesialisert utstyr. Det stemmer ikke. En blokkjede vil gi en enorm redundans av regnekapasitet i nettverket, ingen reell parallellitet, ingen koordinerte operasjoner og dermed ingen effektivitet.
Blokkjeder er en spennende teknologi, men kan ikke sammenlignes med revolusjonen som internett innebar. Den har bruksområder innen eksempelvis logging og sporing, signering og deling av sertifikater, samt kryptovaluta til bruk for verdiplassering. Men teknologiens begrensninger gjør at den ikke er løsningen for enhver transaksjon. Blokkjeder bør derfor ikke være det eneste redskapet i fremtidens IT-verktøyskrin.
Innlegget er skrevet av: Christian Frøystad og Peter Halland Haro
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 31. august 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.