Cybersecurity forskningsgruppe
Beau Woods kommer til Trondheim for å holde sluttinnlegget på årets “Sikkerhet og Sårbarhet”.
I forbindelse med dette har vi gjort et lite intervju for å høre mer om hvorfor han mener hacking kan bidra til å redde liv.
Det er fortsatt noen ledige plasser på konferansen, som foregår i fornemme omgivelser på nyåpnede Britannia hotel 7.-8. mai, påmelding her.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 22 i Cryptography and Network Security, og handler om slemme mennesker som prøver å bryte seg inn i intetanende folks datasystemer, og hva vi kan gjøre for å forhindre dette.
Hva kan man gjøre som privatperson for å best mulig sikre at sensitiv informasjon som tilhører arbeidsgiver ikke kommer på avveie, når man tar med seg jobbtelefonen på ferietur eller jobbtur til utlandet? Dette er for tiden et høyaktuelt tema, og NRK ringte meg for å få noen gode tips og råd.
Du kan lese hele artikkelen på NRK sine nettsider, men her følger en kort oppsummering av rådene:
Denne uken har jeg vært i Glasgow på konferansen Cyber Security 2018, hvor Halldis Søhoel har presentert sin masteroppgave
OWASP top ten – What is the state of practice among start-ups?
Lille julaften 2015 svartnet det bokstavelig talt for mange ukrainere. Nærmere en kvart million var plutselig uten strøm, og mange fikk ikke strømmen tilbake på seks timer eller mer. Selv i et land hvor oppvarming hovedsakelig skjer med gass, er det ikke særlig trivelig å være strømløs midt på vinteren.
En gang i tiden var det nødvendig med en rekke personer i cockpit på flyet når man skulle fly lengre distanser. På 1950 tallet var to piloter, en ingeniør, en navigatør og en radiooperatør normen på langdistanseflygninger. Den raske utviklingen av kommersiell radio, sammen med en internasjonal enighet om at all kommunikasjon skal skje på engelsk, gjorde raskt at radiooperatøren ble overflødig. Navigatøren forsvant på 60-tallet og med introduksjonen av den moderne jetmotoren på 80-tallet var det ikke lenger bruk for en ingeniør ombord til å justere motoren underveis.
I dag er det fortsatt et absolutt krav om to piloter i cockpit for alle kommersielle jetfly som frakter passasjerer eller last. Men, helt i tråd med den økende digitaliseringen av vårt samfunn, er det igjen aktuelt å redusere besetningen: kanskje det er mulig å erstatte andrepiloten i cockpit med en løsning der førstepiloten isteden har støtte fra bakken?
For to uker siden var jeg så heldig å få delta på et banebrytende eksperiment, en simulering av hvordan hacking av medisinsk utstyr ville håndteres klinisk på sykehusets akuttmottak. Simuleringen foregikk på CyberMed Summit ved University of Arizona i Phoenix, og ble ledet av Jeff Tully og Christian Dameff, to leger som også er stolte over å kalle seg “hackere”. Det ble en seanse preget av høy puls og blodig alvor (bokstavelig talt), og det var ikke bare på grunn av hetebølgen at både de som deltok og vi som så på ble rimelig svette.
Simuleringen foregikk på operasjonsstuer som brukes i opplæring av medisinstudenter, med profesjonelt helsepersonell, pasientskuespillere og tre erfarne leger som “prøvekaniner”. Teamet på operasjonsstua var drillet i hacking-scenariene, men for å gjøre det hele mest mulig realistisk var ikke legene som ledet teamet blitt informert om at pasienten som ble trillet inn på akuttmottaket hadde blitt utsatt for hacking.
Simuleringen ble filmet av ABC News, og nyhetssaken kan sees online her.
Det blir stadig vanligere å outsource datadrift til såkalte Managed Service Providers (MSP’er). En fersk rapport fra PwC UK og BAE Systems ser på målrettede dataangrep mot MSP’er, hvor spesielt en kinesisk hackergruppe, APT10, mistenkes å stå bak. Formålet med disse angrepene er å få tak i dataene som MSP’ene oppbevarer for kundene sine. Et vellykket angrep kan ramme tusenvis av kunder over hele verden.
Pacemakere og implanterte hjertestartere tilkobles internett – med sikkerhetshull som i verste fall kan ta livet av brukeren.
Denne uken holdt jeg foredrag på Lerchendalkonferansen om min motivasjon for å forske på cybersikkerheten i min egen personlige kritiske infrastruktur, en pacemaker som genererer hvert eneste hjerteslag som hjertet mitt gjør. Se video av presentasjonen min her:
Som årets lengste bloggtittelord indikerer, har vi lyst til å tipse om noen problemer du kan få bryne deg på i jula. Tradisjon tro kommer SANS med sin Holiday Hack Challenge, hvor du skal redde julenissen og fange slemmingen som har kidnappet ham (nei, dette er ikke akkurat samme plott som Snøfall på NRK). Her befinner vi oss i et nostalgisk point’n click eventyrspill ispedd sikkerhetsutfordringer, og dette er i det hele tatt veldig forseggjort. Anbefales!
Hva har dette til felles, kan man kanskje spørre seg? Kanskje ikke helt opplagt om du ikke har fått med deg nyheten om at sikkerhetsforskere slo seg sammen med børsspekulanter og profiterte på aksjehandel i forbindelse med at de publiserte en rapport om sårbarheter i pacemakere.
Vår avhengighet av systemer som styres av programvare øker raskere enn vår evne til å sikre systemene. Når alle våre ”dingser” kobles på nett øker angrepsflaten og våre verdier blir sårbare for hacking. Dette utgjør ikke bare en trussel mot informasjonssikkerhet og personvern, også menneskers liv og helse trues når dingser som kan påvirke fysiske systemer i økende grad kobles opp mot Internett.
Dette er en veldig aktuell problemstilling for helsesektoren, hvor livskritiske systemer og systemer som inneholder sensitiv pasientinfo i økende grad kobles opp mot Internett. Den siste uken har det vært flere nyhetsoppslag om sykehus som har blitt hardt rammet av løsepengevirus og måttet betale kriminelle for å få tilgang til sine kritiske systemer for håndtering av pasientinformasjon.
For fire år siden kom jeg til meg selv liggende på gulvet uten å huske at jeg besvimte og falt. Det viste seg at det var hjertet mitt som hadde tatt seg en liten pause. 8-10 sekunder uten puls er nok til at man mister bevisstheten. Hjertet mitt startet å slå igjen av seg selv, men med en veldig lav og uregelmessig puls. 
Heldigvis var det en enkel løsning på dette problemet, en pacemaker som overvåker hvert hjerteslag og som sender et lite elektrisk signal direkte til hjertet via en elektrode i tilfelle det ikke slår av seg selv.
Som sikkerhetsforsker er jeg selvfølgelig opptatt av mulighetene for hacking av denne for meg livskritiske maskinen, noe jeg har blitt invitert til å holde et keynote foredrag om på konferansen hack.lu i Luxembourg.
Dette var en av overskriftene som lyste mot oss på Aftenpostens nettutgave den 19. Mars. Det viser seg at flere nettsider som bruker webhotelltjenester hos Domeneshop.no har blitt hacket av en ungdomsgruppe. I følge Aftenpostens kilder kan en sårbarhet hos en av webhotellets kunder føre til at andre kunder blir rammet, og at deres informasjon blir kompromittert. Hvor ligger årsaken til dette?
Min oppfatning i saken er at problemet er todelt:
På den ene siden ser vi at det er publisert websider med alvorlige sårbarheter. Aftenposten kontaktet meg i forbindelse med denne saken og viste meg deler av et eksempel på hvordan angriperne har gått fram. Fra det konkrete eksempelet så man at websideleverandøren (kunde av webhotellet) hadde brutt med flere gode praksiser for å unngå å bli hacket:
