Cybersecurity forskningsgruppe
Det å passe på sikkerheten til et system etter at det har vært satt i drift, har tradisjonelt vært sett på som en (ja, nettopp) driftsoppgave som “de på IT” tar seg av.
Et vellykket programvaresikkerhetsinitiativ må imidlertid også omfatte sikkerhetsoperasjoner eller nettverkssikkerhet, for å sørge for full tilbakekopling til utviklerne.
Ifølge Gary McGraw hviler programvaresikkerhet på tre pilarer:
Det finnes mange sikkerhetsstandarder, og mange av disse går det an å sertifisere etter. Når vi sier “sikkerhetsevaluering”, mener vi vanligvis å bruke ISO/IEC 15408, også kjent som Common Criteria. Andre kjente standarder omfatter ISO/IEC 27001, ISF Standard Good Practice, ITIL, og COBIT. Disse fokuserer mer på hvordan organisasjonen er bygget opp (rutiner etc.) enn på hvordan man utvikler programvare.
Smidighetsbevegelsen representerer alternativer til tradisjonell prosjektledelse i utviklingsprosjekter. Smidige metoder brukes typisk for å la utviklingsorganisasjoner respondere på usikkerhet og uventet hendelsesforløp. Scrum er den mest populære måten å introdusere smidighet, på grunn av sin enkelhet og fleksibilitet.
I en artikkel i IEEE S&P for mange år siden diskuterte Bruce Schneier hva som gjør at vi “kjøper” sikkerhet. Hvorfor får sikkerhetsoppgaver alltid lavere prioritet enn andre oppgaver? Hvorfor er utviklere generelt så lite interesserte i sikkerhet? Eksperter forteller stadig vekk utviklere at de må tenke er på sikkerhet, så hvorfor gjør ikke alle det? Hvorfor innser ikke ledere at de må sørge for å ha sikkerhetseksperter i utviklingsgruppen, på samme måte som de gjør med testere?
Innføringen av GDPR var en gullgruve for mange konsulentselskaper – mange firma var usikre på hva det ville medføre, og brukte hundre-tusenvis av kroner på å bli “GDPR-klare”. En av de mest merkbare konsekvensene av GDPR var at mange virksomheter så seg nødt til å vaske epostlistene sine, og slette alle mottakere som ikke hadde gitt eksplisitt samtykke. Derfor fikk mange av oss gjentatte eposter hvor vi ble bedt om å bekrefte at vi fortsatt vill stå på epostlisten.
Risiko er noe vi må leve med, men dessverre er det også noe de fleste av oss er veldig dårlige til å vurdere. En vanlig måte å beregne risiko på er å multiplisere konsekvensen av en hendelse med sannsynligheten for at den sal oppstå. Man illustrerer dette gjerne i en risikomatrise, der sannsynlighet er en akse, og konsekvens er den andre. I World Economic Forums risikorapport for 2019 finner vi cyberangrep langt opp til høyre i matrisen, kun slått av klimaendringer, ekstremvær og naturkatastrofer (som for meg egentlig høres ut til å være det samme).
Dagens tekst er hentet fra kapittel 19 i Cryptography and Network Security, og handler om sikkerhet i forbindelse med elektronisk post.
Det er to typer protokoller involvert når man sender epost. En type brukes for å sende epost fra kilde til destinasjon over internett; eksempler kan være Simple Mail Transfer Protocol (SMTP) og X.400. Den andre typen brukes for å overføre meldinger mellom klienter og epost-tjenere; her er IMAP og POP de mest vanlige valgene.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 22 i Cryptography and Network Security, og handler om slemme mennesker som prøver å bryte seg inn i intetanende folks datasystemer, og hva vi kan gjøre for å forhindre dette.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 21 i Cryptography and Network Security, og handler om skumle ting som du kan bli smittet av på det store, stygge internettet – med andre ord, skadevare (malware).
Dagens tekst er hentet fra kapittel 20 i Cryptography and Network Security, og handler om sikkerhet på IP-laget.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 18 i Cryptography and Network Security, og handler om sikkerhet i trådløse nettverk.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 17 i Cryptography and Network Security. Dette kapitlet skal se nærmere på hvordan man beskytter informasjon på transportlaget – først og fremst med TLS, men også SSH.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 15 i Cryptography and Network Security, og handler om autentisering av brukere som ikke nødvendigvis befinner seg på samme sted som systemet de ønsker å bruke.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 14 i Cryptography and Network Security, og handler om hvordan man håndterer og distribuerer kryptonøkler. Dette er et område som er mer komplekst enn man skulle tro; det er utfordringer rundt kryptografien som skal brukes, protokoller, og administrasjon.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 11 i Cryptography and Network Security, og handler om kryptografiske hash-funksjoner.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 10 i Cryptography and Network Security, og handler om andre algoritmer for offentlig-nøkkel-kryptografi, som Diffie-Hellman og elliptiske kurver.
Dagens tekst er hentet fra kapittel 9 i Cryptography and Network Security, og handler om offentlig-nøkkel-kryptografi generelt og RSA-algoritmen spesielt.