“For oss ser det ut til at fordelene ved systemet ikke oppveier ulempene.” Det skriver SINTEF i sin høringsuttalelse om den foreslåtte overvåkingen av all datatrafikk ut og inn av Norge.
Masseovervåking av all datatrafikk som passerer landegrensene – bør Norge innføre dette som et våpen mot cyberangrep og terror? Regjeringen nedsatte Lysne II-utvalget for å få spørsmålet utredet. I høst kom svaret som viser at utvalget går for et slikt digitalt grenseforsvar.
SINTEF sendte tidligere denne uka inn sin høringsuttalelse til Forsvarsdepartementet om utvalgets forslag. Vi uttrykte også vårt syn i en kronikk i Dagens Næringsliv 30.12.2016, gjengitt på Gemini.
Høringsuttalelsen og kronikken ble utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av forskerne Aida Omerovic, Are Hellandsvik, Erlend Andreas Gjære, samt konserndirektør Morten Dalsmo (SINTEF Digital) og konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. Gruppen ble ledet av undertegnede.
En oppsummering av SINTEFs vurdering
SINTEF er enig i at E-tjenesten har behov for økt innsyn i kommunikasjon over landegrensene i takt med den teknologiske utviklingen. For oss ser det imidlertid ut til at fordelene ved systemet ikke oppveier ulempene:
- Masseovervåking “ved landegrensen” blir en gigantisk håv som samler all slags datatrafikk til og fra uskyldige norske borgere. Nordmenn sender nemlig daglig store mengder data til utlandet gjennom bruk av sosiale medier, meldingstjenester, nettbetaling, og ikke minst skytjenester for datalagring. I forslaget som utvalget går for, er det kun juridiske og tekniske restriksjoner som vil hindre at E-tjenesten får tilnærmet uinnskrenket innsyn i nesten all datatrafikk mellom norske borgere.
- Samtidig vil den foreslåtte “håven” ha store hull for de som har onde hensikter og i tillegg er digitalt kompetente. Det vil derfor være fullt mulig å omgå DGF for den som virkelig ønsker det og har kompetanse.
- Vi risikerer i tillegg at mange aktører i samfunnet ikke tar i bruk viktige og helt legitime tjenester fordi brukerne ikke ønsker å bli overvåket. I så fall trues digitaliseringen av samfunnet og dermed også de tilhørende mulighetene for verdiskapning. Et digitalt klasseskille kan oppstå, mellom de som klarer å omgå statlig overvåking og de som ikke gjør det.
Vi synes derfor det er grunn til å gjenta konklusjonen som 22.juli-kommisjonen trakk i sitt kapittel “Om åpne kilder og overvåking av Internett”:
“Vi er ikke overbevist om at verdien av å overvåke generell trafikk på nettet ved bruk av søkeord oppveier den demokratiske omkostningen ved slik overvåking av den alminnelige meningsutveksling.”
Rapporten burde etter vårt syn beskrive og drøfte alternative og mer treffsikre tiltak som kan gjøre Norge tryggere. I SINTEF har vi ikke gjort noen helhetlig analyse av tiltak som eventuelt kunne erstatte DGF. Vi peker imidlertid på noen muligheter i vår høringsuttalelse.
Les høringsuttalelsen fra SINTEF
Les kronikken Digitalt forsvar for enhver pris? fra DN (gjengitt av Gemini)