Blockchain – verdens frelser?

En sykkelkjede mot svart bakgrunnI media, samt ulike fora hvor undertegnede ferdes, registres det en økende interesse for og tro på at blockchain kan brukes til å løse de fleste problemer. Jeg ønsker med dette å problematisere denne oppfattelsen.

Blockchains er kanskje mest kjent gjennom å bli brukt i den kryptografiske valutaen Bitcoin. Jeg hørte første gang om Bitcoin rundt sommeren 2009, ca. seks måneder etter at det første nettverket ble lansert. På det tidspunkt tenkte jeg at dette aldri kunne komme til å bli noe stort, men bestemte meg likevel for at jeg skulle prøve å kjøpe bitcoins for rundt 1000 NOK som en test. Dessverre ble det utsatt og deretter glemt. Gitt utviklingen av verdien på én bitcoin fra 2009 til i dag, kan man trygt hevde at jeg har gått glipp av millioner i avkastning. Heldigvis finnes det viktigere ting her i livet enn penger, f.eks. forskning på informasjonssikkerhet 🙂 Denne lille anekdoten viser at jeg har tatt feil før, dog var det da markedskreftene jeg feilbedømte (og min egen hukommelse).

Blockchain er en database

Blockchain omtales ofte i ærbødige former som henstiller tanken til at dette er selve løsningen med stor L på alles problemer. Det er derfor viktig å ha klart for seg hvilke problemer en blockchain løser. Blockchain er en distribuert database hvor flere som ikke stoler på hverandre kan skrive data og alle deltagere har sin egen kopi av databasen. Foreløpig har den mest utbredte bruken av denne databasen vært for Bitcoin, og man kan derfor ledes til å tro at blockchain er en reskontro (ledger), men man kan plassere hvilke som helst data inn i blockchain-databasen så lenge de passer med transaksjonsmodellen.

Blockchain er offentlig

Halve poenget med blockchain er at du ikke stoler på noen av de andre deltagerne som enkeltenheter. Dog er antagelsen at til tross for at du ikke kan stole på den enkelte deltager i nettverket, kan du stole på summen av disse deltagerne. Alle deltagere som genererer blockchain-blokker vil konkurrere om å være den som verifiserer en blokk og dermed får betalt. For at disse skal kunne gjøre sin del av jobben, må store deler av dataene på en blockchain være åpne. Noe informasjon kan du kryptere før du legger den inn i databasen, men du må da selv sørge for nøkkelhåndtering, vurdering av om den offentlige delen av informasjonen faktisk kan være offentlig, etc.

Du kan selvsagt opprette en privat blockchain, men dette medfører et eget sett av ulemper samtidig som det reduserer fordelene med blockchain.

Blockchain koster penger

Det virker som det råder en forestilling om at blockchain er gratis på alle måter, kanskje spesielt fordi bitcoin har gjort at man kan gjøre betalinger uten at banken tar gebyrer. Om du bruker et offentlig blockchain-nettverk til å behandle dine transaksjoner, ender du som regel opp med å måtte betale et gebyr for hver transaksjon (med mindre du ikke er så opptatt av når/om transaksjonen din blir behandlet). Dersom du oppretter et privat blockchain-nettverk, er det store kostnader knyttet til infrastruktur. Det er godt mulig at disse kostnadene vil være lavere enn kostnadene av dagens tradisjonelle tjenester, men teknologien og markedet er stadig så ungt at det er vanskelig å dømme hvorvidt dette vil vare.

Et annet moment er nettverksbelastningen hos alle deltagere i nettverket. F.eks. om du ønsker å ha en blockchain på en båt, et fly eller en mobiltelefon, vil denne kontinuerlig måtte samtale med resten av nettverket for å være sikker på at den har siste versjon av databasen, er enig i innholdet, etc. I noen sammenhenger er dette en neglisjerbar effekt, andre ganger er det mindre ønskelig.

Blockchain garanterer ikke at innholdet er sant

At man innfører en ny teknologi for lagring av data, som stiller kryptografiske garantier for innholdets integritet, gjør ikke automatisk at innholdet i databasen er korrekt. Når man i forbindelse med blockchains snakker om korrekt innhold i kjeden, menes det at man på et hvilket som helst tidspunkt kan verifisere at informasjonen som er tilstede i dag er den samme som ble lagt inn i går. For et veldig enkelt eksempel av usann informasjon i en blockchain, kan du lese denne artikkelen.

Start med problemet – ikke med blockchain

Dersom noen innleder en samtale eller innkaller til et møte hvor målet er «å finne ut hvordan vi kan bruke blockchain» bør dette være i regi av markedsavdelingen. Bare en markedsavdeling bør ha lov til å ta utgangspunkt i et søkeord/buzz word for så å finne et passende problem det kan løse.

Herved kommer jeg med en oppfordring til deg, kjære leser: Start med å definere problemet på en god måte! Deretter kan du se om blockchain er beste måten å løse det på, eller om du bør bruke andre tilnærminger. Et problem definert av en løsning vil sjelden gi særlig lykkelige brukere …

Når du har et veldefinert problem, må du gjerne bruke en sjekkliste fra MultiChain for å vurdere om blockchain egner seg som løsning. MultiChain utviklet sjekklisten som følge av at de mottok for mange forespørsler om hjelp med blockchain-prosjekter hvor blockchain på ingen måte var beste måte å løse problemet. Her følger noen gullkorn fra sjekklisten deres:

If your requirements are fulfilled by today’s relational databases, you’d be insane to use a blockchain.

 

You see, a large proportion of these incoming projects have nothing to do with blockchains at all. Here’s how it plays out. Big company hears that blockchains are the next big thing. Big company finds some people internally who are interested in the subject. Big company gives them a budget and tells them to go do something blockchainy.

 

For ordens skyld: Blockchain er både interessant og spennende, så ikke oppfatt dette som en generell motvilje mot teknologien, men heller mot den tankeløse troen på at én teknologi kan løse alle verdens problemer

PS: henviser forøvrig til Betteridge’s law hva gjelder tittelen på dette innlegget