Prism-avsløringene har i stor grad fokusert på personvern og hvordan personlig informasjon har blitt samlet inn, lagret og analysert. Men, er det egentlig bare personvernet som er truet av Prism? Har det ikke blitt samlet noe annet enn personlig informasjon? Er det kanskje et par bedrifter som burde ta en ekstra kikk på hvor og hvordan de lagrer og distribuerer data?
Personvern etter PRISM – en umulighet?
Vi har fryktet det og noen har sikkert forventet det også, men likevel er det lett å bli forbauset over omfanget av overvåking amerikanske myndigheter nå utfører. Med PRISM-prosjektet sitt, har NSA hatt tilsynelatende full tilgang til data fra alle store tjenesteleverandører i USA, inkludert Facebook, Google, Yahoo og Apple. Dette har foregått uavhengig av personvernerklæringer, personverninnstillinger, europeisk og norsk personvernlovgiving og internasjonale avtaler om personvern. Hvis ingen av disse tiltakene kan beskytte oss, er personvern da å betrakte som en illusjon?
Facebook – hvor god kontroll har du egentlig?
Du har sikkert sett det. Artiklene som forteller deg hvordan du sikrer informasjonen din på Facebook, eller personverninnstillinger du bør vite om. Men gir det mening å snakke om personvern på Facebook? Hvor god kontroll har du egentlig?
Ikke del dette med noen…
Vi er vant med å begrense tilgangen til informasjon avhengig av hvem som ber om den. Tilgangskontroll er kanskje den mest selvsagte sikkerhetsmekanismen vi har. Det er utenkelig at en bedrift ikke skulle ha implementert noe som helst slags tilgangskontroll på sine tjenere og tjenester. Til og med på Facebook begynner folk å skjønne at det kan være greit å skille mellom hva venner og resten av verden skal ha tilgang til.
Men hva om en ansatt videresender konfidensiell informasjon, eller en “venn” på Facebook publiserer på nytt et bilde du har delt med ham?
Hva kan du gjøre for å kontrollere hvordan informasjonen blir brukt?