Da er Norsk Informasjonssikkerhetsforums høstkonferanse over for denne gang. SINTEFs delegasjon besto av Jostein og Maria som begge holdt foredrag. Det er tre punkter som slår meg etter å ha følt på inntrykkene fra konferansen:
• Så mye god sikkerhetskompetanse som finnes her til lands! Både foredragsholdere og samtalepartnere viser en svært god innsikt i fagfeltet.
• Så bra og viktig at noen tar initiativet til å samle fagfeller. Vi har 
alle ekspertise på ulike områder. Slike fora for å dele kunnskap bringer fagfeltet framover.
• Alle sikkerhetseksperter har en kommunikasjonsutfordring
Et foredrag av Vibeke Gjøsdal på høstkonferansen ga en vekker i forhold til det siste punktet. De som driver med sikkerhet i industrien føler ofte at det er problematisk å få gjennomslag for gode og viktige forslag hos ledelsen og beslutningstakerne. Man når ofte ikke gjennom med budskapet, og ifølge Gjøsdal skyldes dette at de som driver med sikkerhet ikke er gode nok på kommunikasjon. Sikkerhetseksperter må forstå hvem de snakker med og hva beslutningstakere er opptatt av for å skreddersy budskapet. Skreddersydde budskap gir gjennomslag!
Som forsker kommer man støtt og stadig borti en analog problemstilling. Industrien ser ofte ikke nytten av de nyskapende ideene forskerne kommer med, slik at man ikke får gjennomslag til å ta steget fra forskning til industriell implementasjon. Noe av årsaken kan være at nybrottsarbeidet er basert på teoretiske problemstillinger og oppdiktede problembeskrivelser. Forskere som presenterer løsninger er svært ivrige på å fortelle om detaljene i løsningene sine i stedet for å beskrive nytten av nyvinningene på et språk industrien forstår.
På lik linje med at industriens sikkerhetseksperter må lære seg å kommunisere ledelsens språk må forskerne lære seg å snakke samme dialekt av sikkerhetsstammespråket som industriens eksperter. Sikkerhetsforskere må bli flinkere til å lytte til industrien, bli kjent med utfordringene de står overfor og så skreddersy budskapet om hvordan nyvinninger kan føre til nytte og innovasjon for bedriftene.
For meg ga årets høstkonferanse en visshet om at sikkerhetsforskningen er på riktig spor og at det er gode, relevante problemstillinger man jobber med. Forskermiljøer må imidlertid bli flinkere til å lytte til industrien og motivere egen forskning med virkelige problemstillinger framfor oppkonstruerte eksempler. Hvis vi forskere samtidig klarer å skreddersy kommunikasjonen og beskrive nytteeffekten av løsninger framfor å briljere med tekniske detaljer vil man kunne ta et langt skritt framover og gi kortere vei fra forskningsresultater til industriell innovasjon.