De siste dagene har det vært flere mediaoppslag rundt kronprinsfamiliens private bilder på nett. Det kan være en sikkerhetsrisiko for dem at for mye informasjon angående deres private gjøren og laden er tilgjengelig på Internett, akkurat som det kan være for andre offentlige personer med særskilt beskyttelsesbehov. Men det å dele informasjon og utstrakt eksponere seg selv innebærer også en sikkerhetsrisiko for deg og meg.
Det er to viktige grunner til å begrense mengden informasjon om oss selv på Internett:
Den ene er å beskytte oss selv, våre nærmeste, vår arbeidsgiver eller andre vi har en relasjon til mot ulike typer angrep. Angrep som svindel, identitetstyveri, industrispionasje og fysiske angrep kan enklere gjennomføres etter en kartlegging av åpen, tilgjengelig informasjon på nettet. Hver enkelt lille bit av informasjon behøver ikke å være så nyttig, men ved å sette det sammen, vil en fremmed person kunne kartlegge deg, dine interesser, dine faste gjøremål, reisevaner, sosiale relasjoner, din arbeidssituasjon og fagområde; til slutt vet denne fremmede så mye om deg at han/hun lett kan framstå som en nær bekjent. Deretter kan denne fremmede spille på at vi nordmenn har en høy grad av tillit til andre, og på denne måten lett utnytte oss for å oppnå gevinst. Vi ønsker å ha et samfunn hvor vi kan stole på hverandre, men da må vi ta noen forholdsregler og ikke gjøre det altfor enkelt for andre å utnytte oss.
Den andre grunnen er å bevare personvernet som et viktig prinsipp. Personvernet har tradisjonelt stått sterkt i Norge. Dagens mest populære nettjenester utfordrer i aller høyeste grad dette. De fleste av oss legger igjen mange elektroniske spor i løpet av en helt vanlig dag, men slike spor – som bompasseringer, korttransaksjoner og telefonsamtaler – er i det minste ikke åpent tilgjengelig for alle. I motsetning til det meste som deles i sosiale medier.
Både unge og voksne trenger jevnlig en påminnelse om å bruke sunn fornuft. Mange ungdommer kan ikke forventes å være i stand til å se langt nok fram i tid. “Det jeg legger ut i dag, vil jeg at det skal kunne leses eller sees om fem år? Om ti år? Når jeg skal ut i arbeidslivet?” Dette er utrolig vanskelig. For samtidig er sosiale medier blitt en svært utbredt kommunikasjonsform i dag, og det er utenkelig for de fleste å ikke delta.
Voksne burde ha lettere for å forstå dette tidsperspektivet, men de viser seg likevel som svært ivrige til å dele både bilder og andre opplysninger. Og kanskje er det mange som verner om seg selv, men hva med de yngste barna? Mange av dagens førskole- og småskolebarn har fått livet sitt dokumentert på nett omtrent fra de ble unnfanget. Bilder og tekstlige oppdateringer florerer. Barna selv har ingen mulighet til å styre dette. Men hvor begeistret vil de være når de blir 10, 15 og 20 år? Jeg synes det er godt å vite at mitt eget barnealbum står trygt plassert i bokhylla…
Den viktigste sikkerhetsmekanismen i denne sammenhengen er du selv. De sosiale mediene oppfordrer til deling, og det er gjennom deling at man oppnår den funksjonaliteten, de hensiktene, mediene er ment å gi. Derfor er det du selv som må beskytte deg selv. Gjennomtenkte personverninnstillinger er fornuftig. Men det viktigste er å begrense deling.