Hva kan man gjøre som privatperson for å best mulig sikre at sensitiv informasjon som tilhører arbeidsgiver ikke kommer på avveie, når man tar med seg jobbtelefonen på ferietur eller jobbtur til utlandet? Dette er for tiden et høyaktuelt tema, og NRK ringte meg for å få noen gode tips og råd.
Du kan lese hele artikkelen på NRK sine nettsider, men her følger en kort oppsummering av rådene:
I vår viste NRK hvor lett det var å kartlegge livet til en enkeltperson gjennom å samle opplysninger fra åpne kilder på Internett. Vi var ikke overrasket over resultatet, som det også sto i saken på nrk.no, da man som enkeltperson lett mister oversikten over totalbildet når man deler litt her og litt der over tid. Og åpne kilder er naturlig nok tilgjengelig for hvem som helst. Men hva med nettsider og tjenester som ikke er åpne? Som krever medlemskap og dermed innlogging, og derfor ikke er åpent tilgjengelig for alle? Er det tryggere å dele mye informasjon i slike lukkede fora? Er det risikofritt? Eller kan det også gi uheldige konsekvenser for den enkelte, som det kan være enda vanskeligere å forholde seg til?
Det er bra at den jevne nordmann blir mer sikkerhetsbevisst, men samtidig merker vi at paranoiaen kommer snikende, representert ved et tilfeldig utvalg brannfakler:
Hendelseshåndtering er et begrep som vanligvis brukes ved datainnbrudd, men i en mer generell betydning omfatter det håndterings- og oppfølgingsrespons for enhver sikkerhetshendelse, inkludert håndtering av nyoppdagede sårbarheter i kritiske systemer. Hvordan ser hendelseshåndtering ut i tilfelle angrep på underliggende kryptografiske protokoller som brukes i verdensomspennende nettverk? Og enda viktigere, hvordan bør det se ut?
Hva er trusselmodellering? Hva mener vi med angrepsflate? Hvor kommer tillit inn i bildet? Og hva har et bilde fra en utenlandsk fotgjengerovergang med saken å gjøre? Fortvil ei, svarene følger!
På Cycon 2018 holdt Thomas Dullien en presentasjon om den stadig voksende kompleksiteten av datamaskiner i forbindelse med sikkerhet. Han hevdet at enhetsprodusenter har vesentlig endret den typiske produktutviklingssyklusen med sikte på å redusere <<time-to-market>>. Dette betyr at maskinvare- og programvareutvikling skjer nesten samtidig, mens integrering og testing starter tidligere og tidligere i prosessen. Det betyr også at hvordan vi løser tekniske utfordringer har endret seg dramatisk.
Sintef ble intervjuet i en Digi-artikkel (bak betalingsmur) om kryptografi vs. kvante datamaskiner, som også er omtalt i dagens nyhetsbrev fra NSM. Dette er en oppfølging på en tidligere Digi-artikkel som handlet om presentasjonen av NSM-forsker Ole Kasper Olsen på NSMs Sikkerhetskonferanse i april. I den artikkelen, siterte Digi Olsen på hvordan kvantedatamaskiner kunne bli en realitet innen 2030, og ville være en katastrofe for krypto. Sintef rettet noen misforståelser i artikkelen, noe som Olsen anerkjenner.
Direktoratet for e-helse med deres Kjernejournal ble mandag kåret til vinner av konkurransen Innebygd personvern 2017. Vi gratulerer!
Datatilsynet utlyste samtidig neste års konkurranse – Innebygd personvern i praksis 2018. Nytt av året er en egen kategori for studenter, der premien er et stipend på 20.000 kr.
I disse dager driver Europakommisjonen med en kartlegging av hvor det finnes kompetanse på cybersecurity rundt omkring i Europa. Resultatene i denne undersøkelsen skal brukes til å lage et offentlig cybersecurity-atlas, som igjen vil være et nyttig verktøy når man for eksempel er på jakt etter partnere eller spesifikk kunnskap.
Lille julaften 2015 svartnet det bokstavelig talt for mange ukrainere. Nærmere en kvart million var plutselig uten strøm, og mange fikk ikke strømmen tilbake på seks timer eller mer. Selv i et land hvor oppvarming hovedsakelig skjer med gass, er det ikke særlig trivelig å være strømløs midt på vinteren.
Send inn bidrag innen 1.desember og bli med i konkurransen «Innebygd personvern i praksis 2018»! Konkurransen arrangeres av Datatilsynet og vinneren kåres i februar 2018.
Målet med konkurransen er å løfte frem gode eksempler på praktisk bruk av prinsippene for innebygd personvern.
Tradisjonen tro arrangerer ISACA, ISF og DND et felles medlemsmøte hos SINTEF Digital i Trondheim 8. november. Sikkerhetsmåneden er over, men sikkerhetstruslene lurker der ute like fullt!
I anledning et foredrag om nettopp cybersikkerhet og strømnettet, tenkte jeg å ta deg med på en aldri så liten reise i strømnett og cybersikkerhet. Grip fatt i nærmeste strømkabel og forbered deg på et innlegg fult av spenning.
Sammen med kolleger fra SINTEF arrangerte vi 26/9 et temamøte med det klingende navnet «Ikke-funksjonelle krav i smidige prosjekter» hos KnowIt i Oslo. Møtet hadde deltakere fra bedrifter som deltar i forskjellige forskningsprosjekter med SINTEF Digital i Trondheim, og fokuset var på sikkerhet (security), trygghet (safety) og skalerbarhet (scalability).
En gang i tiden var det nødvendig med en rekke personer i cockpit på flyet når man skulle fly lengre distanser. På 1950 tallet var to piloter, en ingeniør, en navigatør og en radiooperatør normen på langdistanseflygninger. Den raske utviklingen av kommersiell radio, sammen med en internasjonal enighet om at all kommunikasjon skal skje på engelsk, gjorde raskt at radiooperatøren ble overflødig. Navigatøren forsvant på 60-tallet og med introduksjonen av den moderne jetmotoren på 80-tallet var det ikke lenger bruk for en ingeniør ombord til å justere motoren underveis.
I dag er det fortsatt et absolutt krav om to piloter i cockpit for alle kommersielle jetfly som frakter passasjerer eller last. Men, helt i tråd med den økende digitaliseringen av vårt samfunn, er det igjen aktuelt å redusere besetningen: kanskje det er mulig å erstatte andrepiloten i cockpit med en løsning der førstepiloten isteden har støtte fra bakken?
Foredraget mitt om hacking av pacemakere har etterhvert blitt veldig populært, og jeg har reist jorda rundt for å spre kunnskap om tematikken. Nå er det en stund siden jeg har holdt foredrag på hjemmebane, så da Dataforeningens lokale gruppe…