Ikke la deg lure. Et ISO27001-sertifikat er ingen garanti for at produktet eller tjenesten du kjøper er sikker.
Spam og ham – det vanskelige skillet
Du har kanskje fått tilbud om å kjøpe Viagra, eller fått beskjed om at nettbanken er sperret og du må klikke på en link for å bekrefte et eller annet? I så tilfelle har du blitt utsatt for Spam, eller søppelpost som det heter på nynorsk. Men hva er det egentlig, og hvorfor i alle dager vil noen sende deg slike e-poster? Og viktigst av alt, hvordan kan du se forskjellen på spam og ham, eller søppelepost og ekte e-post?
Sikkerhet og sårbarhet 2013
Årets Sikkerhet og sårbarhet arrangeres 7.-8. mai. Programmet er rimelig klart og det er åpnet for påmelding. I år møtes vi på Clarion Hotel & Congress i Trondheim. Sett av to dager til faglig innholdsrikt påfyll og gode muligheter for nettverksbygging!
Sikkerhet i BPMN-diagrammer
Mange virksomheter benytter prosessmodeller for å dokumentere, og gjerne optimalisere, interne prosesser. I tillegg til grafiske modeller, kan prosessmodellspråket BPMN (Business Process Model and Language) også automatisk gjøre modellene til kjørbare programmer/tjenester. I slike tilfeller angir man i diagrammet også hvilke web-tjenester som har ansvar for de ulike automatiserte oppgavene i prosessen. Gjennom forskning på datatjenester med innebygd selvforsvar har vi tatt BPMN 2.0 i bruk for å la utvikleren definere hvordan trusler og angrep mot de ulike web-tjenestene man benytter i sammensatte tjenester skal kunne håndteres automatisk og sikkert mens tjenesten fortsatt er i bruk.
ISO27001 vs. ISO27002: Er det noen forskjell?
5. februar holdt Jostein Jensen et foredrag på det årlige IKT-rettskurset, hvilket er et kurs rettet mot advokater og jurister som arbeider med IKT-kontrakter. De siste årene har referanser til ISO-standardene 27001 og 27002 stadig oftere dukket opp i 
kontraktsforhandlingssammenheng. Samtidig har det hersket en viss usikkerhet om hva som egentlig ligger i de to standardene, og om det er hipp som happ om man refererer til den ene eller andre standarden i kontraktene som skrives. En kort redegjørelse for historie, forskjeller og likheter følger:
Resilience – fra safety til security
En av de nyere retningene innenfor safety-feltet er såkalt resilience engineering. Tradisjonell safety har, naturlig nok, vært mest opptatt av å redusere uønskede hendelser og ulykker. Resilience, derimot, innebærer et mye større fokus på alt som faktisk går bra. Filosofien er at man kan lære mye av nesten-ulykker og små-uhell. De viser minst like godt hvordan en organisasjon er i stand til å håndtere forstyrrelser og uventede endringer. Det er dessuten mange flere slike enn det er katastrofale ulykker. Resilience-tankegangen er svært spennende ut ifra et IT-sikkerhetsperspektiv også, det er helt klart prinsipper og praksis som kan overføres til IT-sikkerhetsverdenen.
Etisk hacking – hvor langt kan man gå?
Det er mange som hevder at angrep er det beste forsvar, så også når det gjelder informasjonssikkerhet. Penetrasjonstesting har etterhvert blitt en anerkjent og mye brukt praksis for å teste sikkerhetsnivået i datasystemer. Bedrifter leier inn ekspertise fra 
sikkerhetsfirmaer som får tillatelse til å hamre løs på bedriftsnettverkene med mer og mindre sofistikerte verktøy i håp om å finne sikkerhetshull og systemsvakheter – forhåpentligvis før de svarthattede, ondsinnede trenger seg inn. I denne prosessen lurer jeg imidlertid på hvor langt man kan gå. Når brytes grensen for hva som er etisk forsvarlig sikkerhetstesting?
Ny og enklere deaktivering av Java i nettlesere
I lys av sårbarheten som har blitt kjent det siste døgnet, som kan gi angripere kontroll over PCen din om du bare besøker en infisert nettside, er det atter på tide å holde seg langt unna Java. Hvis du tenker at du ikke besøker slike nettsider, tar du fort feil siden infeksjonen gjerne kan komme gjennom infiserte annonsenettverk. Heldigvis har deaktivering av Java 7 blitt ganske mye enklere, fra og med en oppdatering av programvaren (patch 10) som kom rett før jul. Her får du se hvordan!
Håndtering av IKT-sikkerhetsbrudd i kraftbransjen
Tidligere i år beskrev jeg planene for PhD-prosjektet mitt her i bloggen. Nå er en milepæl nådd – første fase av datainnsamling er avsluttet. 19 dybdeintervjuer er gjennomført i perioden juni-desember som en del av en kartlegging av hvordan IKT-sikkerhetsbrudd håndteres i kraftbransjen i dag.
Intervjustudie: måling av informasjonssikkerhet
Måling av informasjonssikkerhet er vanskelig. Like fullt viktig. Målinger kan brukes til å se om de sikringsmekanismene man har implementert, fungerer etter planen. I høst har vi veiledet en student gjennom en prosjektoppgave som gikk ut på å undersøke hvordan ulike virksomheter måler informasjonssikkerhet. Vi ønsket å finne ut hvilke metrikker som er i bruk, hvordan de brukes og hvordan de følges opp.
Sikkerhetstrender inn i det kommende året
Som vanlig når det nærmer seg nyttår og nye muligheter, er det en rekke eksperter som skal uttale seg om hva de tror blir viktige trender for det nye året. I sikkerhetsdomenet er det heller ikke mangel på slike eksperter, og så er det vel heller ikke mangel på viktige punkter å ta opp. Her kommer en oversikt over noen av de viktigste punktene, og helt til slutt et par positive ting:
Hvorfor sikkerhetssystemer aldri skal være hemmelige
Hver gang noen sier at sikkerhetsmekanismene de bruker må være hemmelige for å være sikre, er det grunn til å være skeptisk. For, hvis det faktisk er sant at de må være hemmelige, så er de heller ikke sikre.
Det er et grunnleggende prinsipp innen informasjonssikkerhet som sier at man må anta at “angriperen vet alt om systemet”, som kan sees på som en generalisering av Kerckhoffs berømte prinsipp. Men hvorfor er det slik? Hvorfor skal vi på død og liv betrakte angripere som orakler som kan alt? Det kan da virkelig ikke være nødvendig? Eller?
Til kamp mot nynorsk
Ivar Aasen var en kjernekar, og det er ikke ham jeg vil til livs i dette innlegget. Nei, det er nynorsk av den andre sorten som plager meg – hvorfor kan det ikke finnes bedre NORSKE ord for engelske informasjonssikkerhetbegreper?
Passord, det svakeste ledd?
Viktige ting kan sjelden sies ofte nok. Lag gode passord og hold de for deg selv. Både dine personlige informasjonsverdier og din arbeidsgivers informasjonsverdier/aktiva er avhengig av dine passordvalg.
Privacy by Design – innebygd personvern
Personvern er kanskje ikke det man forbinder mest med innovasjon. Noen vil kanskje påstå at krav til personvernhensyn heller hindrer innovasjon, fordi man ikke kan lage så fancy produkter og tjenester som man aller helst vil. Privacy by Design, eller innebygd personvern som man etterhvert kaller det på norsk, kan på mange måter være motsvaret til slik kritikk: I stedet for å marginalisere eller dekke over betydningen av personvern gjennom produktet eller tjenestens tilvirkning, kan vi heller vektlegge innovasjonsmulighetene i å integrere personvern-aspekter tett i hele designprosessen. Jeg skal i dette innlegget presentere syv prinsipper som er foreslått for å gi produkter og tjenester et konkurransemessig fortrinn, basert på den bærekraftige tilliten som godt personvern vil kunne skape, og ikke minst ivareta i det lange løp. I et senere innlegg skal vi dessuten se nærmere på noen erfaringer fra forskningsbasert anvendelse av disse prinsippene, primært fra helse- og velferdsteknologi.
Sikkerhet i flere kanaler
I løpet av de neste ukene bidrar vi med flere foredrag på ulike kurs og seminarer; videreutdanningskurs ved NTNU, Teknologiforum for Norge digitalt og informasjonssikkerhetsseminarer for IFEA og NVE/NorSIS.
Ikke-personlig informasjon, hva er det?
I forbindelse med lanseringen av iOS6 har vi tatt en kjapp gjennomgang av 
Apple sine retningslinjer for personvern.
Som de fleste lisensavtaler inneholder disse retningslinjene mer eller mindre konkret informasjon om hva personopplysninger kan brukes til, for eksempel tilpasset markedsføring, produktutvikling eller forskning (se tidligere blogg-post: Vi vil muligens nesten aldri selge din informasjon…). Det vi reagerer spesielt på hos Apple er deres definisjon av ikke-personlig informasjon – data i en form som ikke åpner for direkte assosiering med en spesifikk person. I retningslinjene fra Apple står det at vi kan samle, bruke, overføre og gjøre tilgjengelig ikke-personlig informasjon til ethvert formål, her er det altså snakk om fint lite begrensninger.
Hvis det ikke finnes gratis lunsjer, hvorfor ditto apper?
Enkelte av de mest populære appene for Android er laget av firmaer som det ikke er mulig å finne ut noe om.
Identitetshåndtering og smartgrid-sikkerhet på ISF-konferansen
Jostein Jensen og Maria B. Line skal holde foredrag på ISF høstkonferansen. Jostein skal snakke om identitetshåndtering; praktisk anvendelse av federering, og Maria har igjen sikkerhet i smartgrid på dagsorden, denne gang med tittelen “Få naboen til å betale strømmen din.” ISF høstkonferansen avholdes 3.-5. september i Larvik.
Ikke del alt med alle…
De siste dagene har det vært flere mediaoppslag rundt kronprinsfamiliens private bilder på nett. Det kan være en sikkerhetsrisiko for dem at for mye informasjon angående deres private gjøren og laden er tilgjengelig på Internett, akkurat som det kan være for andre offentlige personer med særskilt beskyttelsesbehov. Men det å dele informasjon og utstrakt eksponere seg selv innebærer også en sikkerhetsrisiko for deg og meg.