Trusselmodellering av framtidens Nødnett

Denne artikkelen er skrevet av Sigrid Andersen Syverud som del av hennes masteroppgave.

Nødnett er betegnelsen på den norske løsningen for beredskaps-/krisekommunikasjon, og nettet brukes blant annet til å sette opp gruppesamtaler mellom beredskapstjenester som politi, brannvesen og medisinsk nødhjelp. Når disse tjenestene er på utrykning, er det kritisk at de har et pålitelig og konfidensielt nettverk der de kan kommunisere uforstyrret. Nødnett er i dag et mobilnett som opererer fysisk separat fra de kommersielle mobile nettverkene. Det vil si at de har sin egen infrastruktur uavhengig av de kommersielle aktørene Telenor, Telia og Ice.

Basert på en sosioøkonomisk analyse av 700 MHz-frekvensbåndet, ble det i desember 2017 bestemt at Nødnett skal flyttes over til å kjøre parallellt med de kommersielle mobile nettverkene. Målet er at dette skal bli gjort innen 2026. Disse nettverkene har nylig startet å ta i bruk 5G-teknologi. Det vil derfor være sannsynlig at neste generasjons Nødnett også vil basere seg på denne teknologien.

Alle systemer inneholder sårbarheter, og det er svært sannsynlig at noen vil prøve å utnytte dem. Sårbarhetene kan for eksempel være menneskelige feil som feilkonfigurasjoner eller dårlig fysisk sikring av basestasjoner. For et kritisk nettverk som Nødnett er det spesielt viktig at ulike typer sårbarheter og trusler blir kartlagt. Trusselmodellering eller «threat modeling» er et verktøy som ofte brukes tidlig i prosessen av å sikre et system. Ved å definere trusler og sårbarheter tidlig, kan man oppdage potensielle problemer før systemet implementeres.

Denne våren skal jeg i samarbeid med SINTEF utføre en trusselmodellering av Nødnett implementert med 5G-teknologi. Dette blir min masteroppgave ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi på NTNU. Vi har planlagt å kontakte myndigheter og leverandører av mobile nettverk for å forsikre oss om at oppgaven vil bidra til arbeidet med å sikre framtidens Nødnett.

Denne oppgaven veiledes av Ravi Borgaonkar ved SINTEF. Faglærer er Maria Bartnes, SINTEF/NTNU.