EU har lansert en forordring [1][2] hvor hvert medlemsland (og presumtivt EØS-land) skal opprette et nasjonalt koordineringssenter for cybersecurity. I tillegg skal det opprettes et nettverk (“Cybersecurity Competence Community”) bestående av sentrale aktører fra industri, akademia og det offentlige; og et “European Cybersecurity Industrial, Technology and Research Competence Centre”. Både det nasjonale og det europeiske senteret vil ha som ansvar å tildele finansiell støtte, henholdsvis i det nasjonale økosystemet og knyttet til implementasjonen av Digital Europe- og Horizon Europe-programmene. Som en del av forarbeidet har H2020 finansiert 4 “Piloter” [3][4][5][6], som skal definere hvordan det europeiske kompetansesenter skal fungere. Det er norske deltakere i CyberSec4Europe [3] (NTNU og SINTEF) og Concordia [4] (UiO, Storbyuniversitetet og Telenor).
I anledning et foredrag om nettopp cybersikkerhet og strømnettet, tenkte jeg å ta deg med på en aldri så liten reise i strømnett og cybersikkerhet. Grip fatt i nærmeste strømkabel og forbered deg på et innlegg fult av spenning.
Alle nordmenns gode venn Winston Churchill sa en gang “… this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.” I samme situasjonen befinner vi oss når det gjelder accountability i nettskyen. Prosjektet 
