Cybersecurity forskningsgruppe
Moderne medisinsk utstyr har revolusjonert helsesektoren ved å øke effektiviteten og forbedre pasientbehandlingen. Men med denne utviklingen følger også økte cybersikkerhetsrisikoer som kan true både pasientsikkerhet og personvern. Samtidig er regelverket komplekst og ressurskrevende, noe som særlig rammer produsenter som er små og mellomstore bedrifter (SMB-er).
I forrige uke var jeg i Cork for å presentere artikkelen «Cybersecurity Guidances for Medical Devices: An MDCG and FDA Regulatory Comparison» på SmartComp-konferansen.
EU har lansert en forordring [1][2] hvor hvert medlemsland (og presumtivt EØS-land) skal opprette et nasjonalt koordineringssenter for cybersecurity. I tillegg skal det opprettes et nettverk («Cybersecurity Competence Community») bestående av sentrale aktører fra industri, akademia og det offentlige; og et «European Cybersecurity Industrial, Technology and Research Competence Centre». Både det nasjonale og det europeiske senteret vil ha som ansvar å tildele finansiell støtte, henholdsvis i det nasjonale økosystemet og knyttet til implementasjonen av Digital Europe- og Horizon Europe-programmene. Som en del av forarbeidet har H2020 finansiert 4 «Piloter» [3][4][5][6], som skal definere hvordan det europeiske kompetansesenter skal fungere. Det er norske deltakere i CyberSec4Europe [3] (NTNU og SINTEF) og Concordia [4] (UiO, Storbyuniversitetet og Telenor).
Som mange lesere av bloggen sikkert husker, ble Referansenettverk for digital sikkerhet opprettet for å øke deltagelsen av norske virksomheter i europeisk sikkerhetsforskning. Vi vil prøve å øke aktivitetsnivået i vår – foreløpig på virtuelle arenaer.
Ravi Borgaonkar har skrevet et engelsk blogginnlegg om hacking av 5G nettverksinfrastruktur, samt referat fra høstens 5G hackaton – les det her:
Forrige uke gikk ICT Proposers’ Day av stabelen i Helsinki. Dette er et arrangement som har som hensikt å informere om kommende utlysninger av forskningsmidler innen EUs Horisont 2020 rammeprogram for IKT, samt en mulighet for industri og forskere å møtes for å bygge konsortium. Programmet var ganske overveldende med mange parallelle spor, heldigvis hadde vi flere personer tilstede og hadde lagt en plan for å få med oss det som var relatert til digital sikkerhet.
Det er fire aktuelle utlysninger som man kan posisjonere seg mot til neste år med spesielt fokus på cybersikkerhet, som alle har frist 27. August 2020:
Hva kan man gjøre som privatperson for å best mulig sikre at sensitiv informasjon som tilhører arbeidsgiver ikke kommer på avveie, når man tar med seg jobbtelefonen på ferietur eller jobbtur til utlandet? Dette er for tiden et høyaktuelt tema, og NRK ringte meg for å få noen gode tips og råd.
Du kan lese hele artikkelen på NRK sine nettsider, men her følger en kort oppsummering av rådene:
I disse dager driver Europakommisjonen med en kartlegging av hvor det finnes kompetanse på cybersecurity rundt omkring i Europa. Resultatene i denne undersøkelsen skal brukes til å lage et offentlig cybersecurity-atlas, som igjen vil være et nyttig verktøy når man for eksempel er på jakt etter partnere eller spesifikk kunnskap.
I anledning et foredrag om nettopp cybersikkerhet og strømnettet, tenkte jeg å ta deg med på en aldri så liten reise i strømnett og cybersikkerhet. Grip fatt i nærmeste strømkabel og forbered deg på et innlegg fult av spenning.
For to uker siden var jeg så heldig å få delta på et banebrytende eksperiment, en simulering av hvordan hacking av medisinsk utstyr ville håndteres klinisk på sykehusets akuttmottak. Simuleringen foregikk på CyberMed Summit ved University of Arizona i Phoenix, og ble ledet av Jeff Tully og Christian Dameff, to leger som også er stolte over å kalle seg «hackere». Det ble en seanse preget av høy puls og blodig alvor (bokstavelig talt), og det var ikke bare på grunn av hetebølgen at både de som deltok og vi som så på ble rimelig svette.
Simuleringen foregikk på operasjonsstuer som brukes i opplæring av medisinstudenter, med profesjonelt helsepersonell, pasientskuespillere og tre erfarne leger som «prøvekaniner». Teamet på operasjonsstua var drillet i hacking-scenariene, men for å gjøre det hele mest mulig realistisk var ikke legene som ledet teamet blitt informert om at pasienten som ble trillet inn på akuttmottaket hadde blitt utsatt for hacking.
Simuleringen ble filmet av ABC News, og nyhetssaken kan sees online her.
Det blir stadig vanligere å outsource datadrift til såkalte Managed Service Providers (MSP’er). En fersk rapport fra PwC UK og BAE Systems ser på målrettede dataangrep mot MSP’er, hvor spesielt en kinesisk hackergruppe, APT10, mistenkes å stå bak. Formålet med disse angrepene er å få tak i dataene som MSP’ene oppbevarer for kundene sine. Et vellykket angrep kan ramme tusenvis av kunder over hele verden.
På lørdag hadde jeg og min kollega, Nils Brede Moe, en kronikk i Dagens Næringsliv om ulike skjulte kostnader man bør være klar over når man flytter hele eller deler av virksomheten til lavkostland. Informasjonssikkerhet, eller mangel på sådan, er nettopp en slik kostnadsrisiko mange bedrifter undervurderer.
Hva har dette til felles, kan man kanskje spørre seg? Kanskje ikke helt opplagt om du ikke har fått med deg nyheten om at sikkerhetsforskere slo seg sammen med børsspekulanter og profiterte på aksjehandel i forbindelse med at de publiserte en rapport om sårbarheter i pacemakere.
De senere årene har flere fly styrtet og man har i ettertid hatt lange leteaksjoner etter de svarte boksene for å kunne gi pårørende og verden svar på hva som har skjedd. Dette har medført at flere har tatt til orde for at de svarte boksene burde strømmes ut i skyen. Senest i starten av juni ville NRK vite mer om muligheten for dette fra våre kollegaer Martin Gilje Jaatun og Ivonne Herrera.
Her skal vi ta en kikk på hva disse berømte svarte boksene er for noe, mulighetene som åpner seg om vi legger disse i skyen og selvsagt også noen tuer langs veien (de kan som kjent velte store lass).
I dag kommuniserer pilot og flygeleder for det meste muntlig. Men flyene har også muligheten til å bruke en datalink for å utveksle instruksjoner og informasjon via tekst.
Alle nordmenns gode venn Winston Churchill sa en gang «… this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.» I samme situasjonen befinner vi oss når det gjelder accountability i nettskyen. Prosjektet A4Cloud – Accountability for Cloud and other Future Internet Services, som vi har omtalt her på bloggen tidligere, er avsluttet, men stadig gjenstår det arbeid i både industri og forskning før vi kan påberope oss accountability i enhver nettsky.
Vår avhengighet av systemer som styres av programvare øker raskere enn vår evne til å sikre systemene. Når alle våre ”dingser” kobles på nett øker angrepsflaten og våre verdier blir sårbare for hacking. Dette utgjør ikke bare en trussel mot informasjonssikkerhet og personvern, også menneskers liv og helse trues når dingser som kan påvirke fysiske systemer i økende grad kobles opp mot Internett.
Dette er en veldig aktuell problemstilling for helsesektoren, hvor livskritiske systemer og systemer som inneholder sensitiv pasientinfo i økende grad kobles opp mot Internett. Den siste uken har det vært flere nyhetsoppslag om sykehus som har blitt hardt rammet av løsepengevirus og måttet betale kriminelle for å få tilgang til sine kritiske systemer for håndtering av pasientinformasjon.
I april arrangerer vi en «Special Session» om hendelseshåndtering i skyen på CLOSER-konferansen i Roma. Frist for å sende inn bidrag er 10. februar, så det er bare å sette seg ned å skrive!
Denne uken har jeg vært i Vancouver for å delta på CloudCom-konferansen, og har presentert en artikkel basert på masteroppgaven til Alfredo Reyes (som jeg veiledet i vår).
Det har skjedd en stor utvikling i tjenesteproduksjon i senere år, fra overveiende bruk av lokal datakraft, via tradisjonell tjenesteutsetting, til dagens økende bruk av nettskyen.