En europeisk spørreundersøkelse om barns digitale forbruk fra 2020 viser at europeiske barn i alderen 12-14 år bruker i gjennomsnitt over to timer daglig på digitale enheter, og norske barn ligger i Europatoppen med drøyt tre timer. Flere barn bruker i økende grad digitale enheter både i skoletiden og i sosiale arenaer i stadig yngre alder. Likevel forekommer det stor variasjon i barns digitale ferdigheter. Blant annet er det flere som har mindre forståelse av kildekritikk og som får for lite opplæring i cybersikkerhet.

Foreldrekontroll er en type programvare som beskytter barn mot uønsket innhold på nettet. Den gir foreldre muligheten til å overvåke og forstå barnas digitale aktiviteter, samt blokkere, filtrere og følge med på deres digitale vaner. I masteroppgaven vi skrev ved NTNU har vi tidligere advart om utfordringene med dagens foreldrekontroll. Vi utførte derfor en brukerstudie på NTNU, hvor vi snakket med foreldre, barn og eksperter om dagens foreldrekontroll og hvordan fremtidens løsninger kan forbedres, med fokus på å styrke barns digitale kompetanse og bevissthet rundt cybersikkerhet. Vi fant ut at:
- Foreldrekontroll er fortsatt nødvendig for enkelte aldersgrupper, spesielt for barn mellom 10-13 år.
- Dagens løsninger er ikke ansett som pedagogiske og mangler funksjonaliteter for å styrke barns digitale ferdigheter.
- Det er utfordrende å tilpasse løsningene til barnets digitale kompetanse, kulturelle forskjeller, og modenhet.
- Foreldres digitale kompetanse har innvirkning på hvordan foreldrekontroll brukes.
Foreldrekontroll bør i større grad hjelpe barn å tilegne seg ferdigheter de trenger for å navigere i den digitale verden. I en verden full av deepfakes og falske nyheter er det ytterst nødvendig at de er i stand til å være kildekritiske. Barn som får egne brukerkontoer trenger å håndtere passord og sensitiv informasjon, som f.eks. fødselsdato, e-post, kortopplysninger. Fremtidige løsninger kan bidra til å gi pekepinn til barna med forklaringer på skjerm og advarsler, slik at de ikke kontrolleres, men læres opp til å ta gode valg i den digitale sfæren. Studien foreslår flere funksjoner og retninger for utvikling av neste generasjons foreldrekontroll for å bedre legge til rette for barns digitale kompetanse og bevissthet om cybersikkerhet:
- Hjelpe foreldre med veiledning om når og hvordan de skal diskutere relevante digitale konsepter og risikoer med barna, og ta hensyn til variasjoner i foreldres digitale ferdigheter. Dette kan inkludere diskusjonsfora for foreldre eller konkrete illustrasjoner og eksempler.
- Varsling ved spesifikke nøkkelord som kan indikere risikabelt innhold eller interaksjon, uten å avsløre alle detaljer, for å oppmuntre til samtaler mellom foreldre og barn. Foreldre bør også kunne definere egne nøkkelord.
- Implementering av «dulting»-verktøy som kan oppmuntre til positive endringer i barns digitale atferd, som for eksempel fargekoding av informasjonskilder eller påminnelser om programvareoppdateringer.
- Involvering av barn i utviklingsprosessen av foreldrekontroll-apper for å sikre at deres perspektiver og behov blir ivaretatt. Dette kan øke tilliten mellom barn og foreldre.
Noen vil si at foreldrekontroll som et tiltak er utdatert, men likevel er det fortsatt et verktøy som flere tar i bruk for å regulere barnas digitale tilgang. I vår studie brukte flertallet av foreldre og barnas foreldre i fokusgruppen Screen Time, en innebygd tjeneste i Apple-økosystemet. Den hjelper foreldrene med å begrense tiden på digitale duppedingser. Likevel er det få tekniske løsninger som setter søkelys på å styrke den digitale kompetansen, som kildekritikk, unngå deling av personlig informasjon, eller god passordhygiene. Slik kompetanse er det forventet at skoler og foreldre skal lære bort. Samtidig er det mange lærere som heller ikke har tilstrekkelig med digital kompetanse for å hjelpe barna med alt dette. Dermed trengs det også andre gode verktøy som kan videreføre kompetansehevingen som barn trenger for en digital hverdag.

Dagens foreldrekontroll handler mest om – som navnet tilsier – kontroll for foreldre. Barns behov for digital kompetanse og forståelse for cybersikkerhet blir i mindre grad ivaretatt. For å forstå behovene, bør det også identifiseres hvilke spesifikke digitale ferdigheter og risikoer barn bør tilegne seg og lære om og når og hvordan dette er mest meningsfullt. Vi vil lansere begrepet «Digital støtte for barn» – mindre foreldresentrert, men mer fokusert på å styrke barn i den digitale tidsalderen.
Deler av forskningen er utført som masteroppgave i kommunikasjonsteknologi på NTNU i 2022 sammen med medstudent Herborg Hatlen, Maria Bartnes som faglærer og Katrien De Moor som medveileder.