Cybersecurity forskningsgruppe
14-15 juni braker det løs med en ny utgave av «sommerens vakreste eventyr». I år har CSA Nordic Summit slått seg sammen med Security Culture Conference i et heidundrande to-for-en-tilbud med bøttevis av kjente navn på talerlisten.
Vi kommer til å bidra på flere plan, bl.a. med siste nytt fra OJ!, SINTEFs eget internprogram for sikkerhetskultur.
Vår avhengighet av systemer som styres av programvare øker raskere enn vår evne til å sikre systemene. Når alle våre ”dingser” kobles på nett øker angrepsflaten og våre verdier blir sårbare for hacking. Dette utgjør ikke bare en trussel mot informasjonssikkerhet og personvern, også menneskers liv og helse trues når dingser som kan påvirke fysiske systemer i økende grad kobles opp mot Internett.
Dette er en veldig aktuell problemstilling for helsesektoren, hvor livskritiske systemer og systemer som inneholder sensitiv pasientinfo i økende grad kobles opp mot Internett. Den siste uken har det vært flere nyhetsoppslag om sykehus som har blitt hardt rammet av løsepengevirus og måttet betale kriminelle for å få tilgang til sine kritiske systemer for håndtering av pasientinformasjon.
Vi forsker nemlig på cyberforsikring, og søker kontakt med virksomheter som har kjøpt cyberforsikring. I tillegg er vi veldig interessert i en liten prat med dere som vurderer eller har vurdert å kjøpe slik forsikring. Basert på utviklingen i andre land tror vi tematikken vil komme på agendaen hos mange bedrifter de kommende årene, og vi søker å bidra til at enda flere kan oppnå riktig sikkerhet for sin virksomhet – hvor cyberforsikring kanskje er ett tiltak.
Som de fleste lesere av bloggen har fått med seg, har jeg i løpet av et års tid langsomt oversatt aktivitetsbeskrivelsene fra BSIMM til norsk. For å feire at jobben er fullført, har vi funnet ut at vi skal samle alle beskrivelsene i ett dokument som kanskje er mer hendig enn 12 frittstående bloggposter.
I april arrangerer vi en «Special Session» om hendelseshåndtering i skyen på CLOSER-konferansen i Roma. Frist for å sende inn bidrag er 10. februar, så det er bare å sette seg ned å skrive!
Denne uken har jeg vært i Vancouver for å delta på CloudCom-konferansen, og har presentert en artikkel basert på masteroppgaven til Alfredo Reyes (som jeg veiledet i vår).
Det har skjedd en stor utvikling i tjenesteproduksjon i senere år, fra overveiende bruk av lokal datakraft, via tradisjonell tjenesteutsetting, til dagens økende bruk av nettskyen.
Det å kjøpe cyberforsikring er et mulig tiltak for å håndtere risiko i en virksomhet. Det kan imidlertid være krevende å vurdere cyberforsikring opp mot andre tiltak: Når bør man velge å forsikre, og når bør man heller gå for andre strategier? Vi har laget en rapport som oppsummerer forskningen på cyberforsikring som en risikohåndteringsstrategi.
Ofte blir sikkerhet sett på som en ekstra kostnad. En sikkerhetsansvarlig som prøver å sanke støtte hos ledelsen for investering i sikkerhetstiltak må argumentere for en positiv avkastning på investeringen (ROI). Dette blir vanskelig hvis man ikke kan vise til noen sikkerhetshendelser – da kan det tvert i mot se ut som om investeringene var overdrevet eller direkte bortkastet. Pussig nok er dette aldri en problemstilling i HMS-verdenen, men dette kan forklares ut fra samfunnets vilje til å bruke mye penger hvis det kan redde livet til et eneste menneske.
Sikkerhet er aldri gratis. Selv når man ikke betaler i rene penger, må brukere av sikkerhet akseptere at ting tar lengre tid, medfører mer plunder, eller er mindre spennende enn de ellers kunne ha vært. Et relevant eksempel er ramaskriket over oppdagelsen av de påståtte falske GSM-basestasjonene på forskjellige strategiske plasser i Oslo i fjor, som man antok kunne tillate sporing og avlytting av topp-politikere og ledende forretningsfolk.
Sikkerhet og personvern er begreper som har mye med hverandre å gjøre, men de er selvfølgelig ikke synonymer. Den klassiske oppdelingen av sikkerhet i konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjør det fristende å konkludere at personvern ikke har noe å gjøre med de to siste, og følgelig på et eller annet vis må være relatert til konfidensialitet. Det er imidlertid et subtilt skille mellom personvern og konfidensialitet; mens det på den ene siden er åpenbart at man kan sikre personvernet med knallhard anvendelse av konfidensialitet, finner vi i det virkelige liv at vi er nødt til å utveksle forskjellige typer personopplysninger med andre instanser, slik at konfidensialitet for vår egen del aldri kan være nok alene. Videre er det slik at selv om vi deler personopplysninger nå, ønsker vi ikke nødvendigvis at disse skal være tilgjengelig for motparten for lang tid framover, og i hvert fall ikke for andre formål enn de ble samlet inn.
Tirsdag 6. oktober utstedte EU-domstolen en pressemelding om Safe Harbour-ordningen fra juli 2000: «[…] Domstolen erklærer Safe Harbour-beslutningen [av kommisjonen i 2000] ugyldig». Beslutningen ønskes velkommen av forbrukerorganisasjoner, men reiser en del spørsmål for bedrifter som benytter seg av amerikanske netttjenester.
Siste utgave i rekken, BSIMM6, ble offentliggjort for en drøy uke siden. Fans av dypdykkserien kan puste ut; det er bare små endringer i de tekstlige beskrivelsene av selve aktivitetene.
I vår serie om innebygd målbar sikkerhet og BSIMM er vi nå kommet til det siste avsnittet, nemlig Software Environment eller «Programvaremiljø» som vi har kalt det på norsk.
I vår modenhetsstudie av programvaresikkerhet i offentlige virksomheter fant vi at de aller fleste hadde god tiltro til egen modenhet på dette feltet. Dette er ikke overraskende, ettersom det stort sett dreier seg om tradisjonelle mekanismer for sikring av datamaskiner og nettverk, noe som i langt større grad er en del av vanlig praksis enn det programvaresikkerhet er.
For fire år siden kom jeg til meg selv liggende på gulvet uten å huske at jeg besvimte og falt. Det viste seg at det var hjertet mitt som hadde tatt seg en liten pause. 8-10 sekunder uten puls er nok til at man mister bevisstheten. Hjertet mitt startet å slå igjen av seg selv, men med en veldig lav og uregelmessig puls. 
Heldigvis var det en enkel løsning på dette problemet, en pacemaker som overvåker hvert hjerteslag og som sender et lite elektrisk signal direkte til hjertet via en elektrode i tilfelle det ikke slår av seg selv.
Som sikkerhetsforsker er jeg selvfølgelig opptatt av mulighetene for hacking av denne for meg livskritiske maskinen, noe jeg har blitt invitert til å holde et keynote foredrag om på konferansen hack.lu i Luxembourg.
Norge er i dag fullstendig avhengig av IKT. For at våre IKT-systemer skal fungere er det nødvendig at de er både beskyttet (sikre) og at de fungerer (robuste). Selv om disse to aspektene er like viktige så er de fleste av oss i praksis opptatt av kun det ene eller det andre. 
Sikkerhetsfolk tenderer til å fokusere på hvordan unngå at sårbarheter kan utnyttes for å angripe et system, og ignorerer ofte andre aspekter som responstid, oppetid og effekten av fysiske feil som kan oppstå i underliggende infrastruktur. Pålitelighetsfolk tenderer til å bara se på tilfeldige feil som oppstår i programvare og maskinvare, og ignorerer dermed konsekvenser av angrep og ondsinnede handlinger.
I vår serie om innebygd målbar sikkerhet og BSIMM er vi nå kommet til Security Testing, eller «Sikkerhetstesting».
Hovedmålet for praksisen Sikkerhetstesting er kvalitetskontroll som gjøres i løpet av utviklingssyklusen. De som utfører sikkerhetstesting må sørge for at sikkerhetsfeil oppdages og korrigeres. Programvaresikkerhetsgruppen (SSG) må sørge for at standarder blir fulgt og at godkjente sikkerhetsmekanismer gjenbrukes.
ISF, ISACA og Faggruppen Informasjonssikkerhet i Dataforeningen Trøndelag inviterer til felles møte for faglig påfyll onsdag 14. oktober fra kl.15 til kl.18. Etter det faglige programmet blir det servering og sosialisering.
I vår modenhetsstudie av programvaresikkerhet i offentlige virksomheter pekte penetreringstesting seg ut som en aktivitet som generelt sett ikke gjøres som en del av utviklingen – dette er overraskende når man tenker på hvor mange verktøy som er fritt tilgjengelige. Noen kunne hevde at den jevne utvikler ikke har tilstrekkelig kompetanse til å drive penetreringstesting, men vårt svar er at da er det på tide at de lærer seg noen nye triks!
SINTEF er landets største forskningsaktør innen velferdsteknologi. Sammen med innovasjon på teknologifronten og nye anvendelser som oppstår, arbeider vi også med nye problemstillinger og trusler mot informasjonssikkerhet og personvern i denne sammenheng. Nå har et knippe av våre gode medarbeidere gitt ut en fersk oppskrift på implementering av GPS-sporing for demente på kommunalt nivå. Til oppskriften har også forskningsgruppa vår bidratt med et par avsnitt omkring risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og personvern.