Bitcoin er en form for digital verdensvaluata som har økt mye i popularitet og omtale den siste tiden. Selv om Bitcoin ikke er bundet til noen bestemt nasjonal valuta eller andre verdier, har den nok tiltro til at man kan bruke den til å betale for ekte ting i den virkelige verden. Bitcoin har derfor en reell verdi i seg selv, og dermed vil det alltids være noen som prøver å skaffe seg slike på uærlig vis.
Forsker Grand Prix!
På Byscenen i Trondheim, 25. september kl. 19, avholdes «norgesmesterskapet» i forskningsformidling, og vår egen Maria B. Line stiller til start med temaet “Smarte strømmålere – smartere hackere?”. For å kunne yte maks har hun den siste tiden ligget i hardtrening i skjermede omgivelser, og har bare i løpet av de siste tre ukene hatt en økning i forskning på mellom 10 og 12 prosent. Les mer i dette eksklusive intervjuet dagen før det hele braker løs.
Bondefangeri over telefon
En liten historie om hvordan en SINTEF-forsker ble forsøkt lurt til å installere malware på sin PC ved hjelp av telefonoppringning.
“A wiseguy never pays for his drinks”
Sitatet tilhører Benjamin ‘Lefty’ Ruggiero fra filmen “Donnie Brasco” (1997), og vi får se om dette stemmer når den virkelige Donnie Brasco (eller Joseph D. Pistone som han egentlig heter) kommer til ISF sin høstkonferanse i september. Pistone er en tidligere FBI-agent som infiltrerte Mafiaen i New York på 70-tallet, og førte til at over 100 medlemmer av “familien” ble dømt. Jeg ser fram til høre ham fortelle om hvordan det var å være muldvarp i temmelig paranoid og livsfarlig organisasjon, og hvordan livet ble i etterkant.
Unngå turbulens når du nærmer deg nettskyen
Skytjenester kan oppleves som en enveis norsk motorvei, med varierende sikkerhet og liten mulighet til å stoppe opp og stille egne krav. Standardkontrakter er normalen, men det er vanskelig å vite hva man skal se etter, hva som burde stått der og hva man skal spørre om når man ikke finner noen gode garantier. Sammen med Telenor har vi utarbeidet et rammeverk som gjør det lettere å vite hva slags sikkerhet man skal se etter i kontrakter og annen dokumentasjon fra en skyleverandør. Vi har benyttet dette rammeverket i forbindelse med “security audits”, for å identifisere sårbarheter og trusler man som organisasjon bør være klar over før man stuper inn i skyen.
Sol, sand og sikkerhet
Vi er med på å arrangere en vårskole innenfor temaet “Trustworthy & Secure Service Composition”, og inviterer herved studenter, forskere og andre interesserte til å komme til Málaga (Spania) den siste uka i mai. Organisatorer er Málaga Universitet, IFIP WG 11.11 og EU-prosjektene Aniketos, Choreos og NESSoS.
Får vi noen gang digitale kontrakter for nett-tjenester?
Dersom du trenger garantier for en nett-tjeneste, for eksempel relatert til oppetid, pris, sikkerhet og personvern, er du avhengig av at dette blir spesifisert i en eller annen form for avtale eller kontrakt. Dette blir som regel betegnet som Service Level Agreements (SLAer) på nynorsk, og er spesielt i vinden for nettskytjenester der vi overlater ansvaret for verdifulle data til noen vi egentlig ikke har så mye forhold til (se tidligere innlegg om Ansvarlighet i skyen).
Software kung fu
I november hadde vi en artikkel på forskning.no om “Datatjenester med innebygd selvforsvar”. I dette oppfølgerinnlegget forklarer vi litt mer hva som menes med selvforsvar i denne sammenhengen.
Ikke-personlig informasjon, hva er det?
I forbindelse med lanseringen av iOS6 har vi tatt en kjapp gjennomgang av 
Apple sine retningslinjer for personvern.
Som de fleste lisensavtaler inneholder disse retningslinjene mer eller mindre konkret informasjon om hva personopplysninger kan brukes til, for eksempel tilpasset markedsføring, produktutvikling eller forskning (se tidligere blogg-post: Vi vil muligens nesten aldri selge din informasjon…). Det vi reagerer spesielt på hos Apple er deres definisjon av ikke-personlig informasjon – data i en form som ikke åpner for direkte assosiering med en spesifikk person. I retningslinjene fra Apple står det at vi kan samle, bruke, overføre og gjøre tilgjengelig ikke-personlig informasjon til ethvert formål, her er det altså snakk om fint lite begrensninger.
Et knippe tips
Denne gang har vi sett på noen utvalgte Web-sider og prosjekter relatert til brukervilkår og personvern; TOSBack, Privacy Icons, Privacy Check og Privacyscore.
Vi vil muligens nesten aldri selge din informasjon…
Jeg legger merke til at Google fra 1. mars skal fjerne over 60 personvernregler og erstatte de med et sett som er enklere å lese. Vel og bra, men om reglene er mindre vage er jeg usikker på. Her er noen utvalgte sitater fra de nye reglene:
- “Det er mulig at vi samler inn informasjon om tjenestene du bruker og hvordan du bruker dem.”
Opp på barrikadene
Tidligere denne uka (18. januar) opplevde vi om ikke den første, så iallefall den mest betydningsfulle streiken på Internett. Et stort antall nettsteder hvor brukere kan bidra med innhold markerte sin motstand til lovforslaget Stop Online Piracy Act (SOPA) ved å enten legge ned tjenesten eller å ha bannere på sine sider. Mange andre nettsteder markerte også sin støtte til denne streiken, og hadde for eksempel lagt opp lenker til http://sopastrike.com/. Noen eksempler på steder som deltok er Wikipedia, WordPress, Mozilla, Digital Public Library of America, Google og Wired.
Trøbbel med trojanske tjenester
Når du benytter en tjeneste på nettet levert av en eller annen aktør er det ofte et sett med underleverandører til denne som du ikke har oversikt over. Sist gang du bestilte en reise gjennom en reiseportal benyttet du sannsynligvis et sett med forskjellige tjenesteunderleverandører for å ordne med fly, hotell, bil, betaling, osv. Vi kaller dette tjenestekomposisjon, og prinsippet er omtrent det samme som når en sluttbruker bestiller et hus fra en totalentreprenør. Sluttbrukeren trenger da bare å forholde seg til den med det overordnede avsvaret dersom noe skulle gå galt.
Hva er programvaresikkerhet?
I siste nummer av The International Journal of Secure Software Engineering (IJSSE) var undertegnede og Martin Gilje Jaatun gjesteredaktører, og skrev i den forbindelse en introduksjon for å gjøre selve begrepet “software security” noe mer håndgripelig. Bakgrunnen for skrive om nettopp dette er at vi opplever at begrepet ofte benyttes i en veldig vid forstand.