Det finnes en rekke anbefalinger for hendelseshåndtering om hvilke rutiner som bør være på plass, roller og ansvar, planer og øvelser. Men det kan være minst like mye å hente på å lære av andre organisasjoner enn å lese side opp og side ned av anbefalinger og standarder. Vi har gått gjennom en rekke vitenskapelige studier som har dokumentert erfaringer og praksis hos ulike organisasjoner. Vårt arbeid viser at praksisen er rimelig i tråd med ISO/IEC 27035, men det er noen anbefalinger som det er vanskelig å leve opp til, og kanskje er det nødvendig med mer spesifikke retningslinjer eller verktøy på disse områdene.
IT og Prosesskontroll: Løver og sebraer
Denne uken presenterte jeg artikkelen Information Security Incident Management:Planning for Failure ved IMF-konferansen i Münster. Mesteparten av resultatene som ble presentert er allerede beskrevet i et tidligere blogginnlegg, så i stedet for å kjede leserne med gjentagelser, tenkte jeg at jeg skulle fokusere litt på en problemstilling som kompliserer arbeidet med informasjonssikkerhet i prosesskontrollmiljøer.
TU-kronikk: Eksersis mot strøm-hackere
IT-angrep blir en ny trussel for strømbransjen når de smarte strømnettene kommer. Det må nettselskapenes beredskapsøvelser snarest mulig gjenspeile.
Teknisk Ukeblad publiserte rett før påske en kronikk av Maria B. Line hvor hun skrev om nettselskapenes behov framover for å gjøre beredskapsøvelser med utgangspunkt i IT-angrep.
Å bytte eller ikke bytte (passord altså)
I løpet av de siste dagene har det kommet motstridende råd om å bytte passord som følge av Heartbleed-feilen i OpenSSL. Først ble alle bedt om å bytte passord, så skulle man vente litt og så igjen ba Telenor med flere om at alle brukere byttet passord med en gang. Så, hva blir det til? Skal du bytte passord eller ikke? Og i tilfelle hvorfor (ikke)?
Hendelseshåndtering i kraftbransjen – noen funn
Enhver organisasjon må gjøre et svært grunnleggende valg når det gjelder sikkerhetsarbeidet: hvilket sikkerhetsnivå er riktig for oss? En må altså finne en riktig balanse mellom investering i forebyggende (gjerne tekniske) sikkerhetsmekanismer kontra evnen til å håndtere det som måtte inntreffe av hendelser. En viss risiko må aksepteres, og det er dermed viktig å føle seg trygg på at det som kan skje, det greier vi å håndtere.
“A wiseguy never pays for his drinks”
Sitatet tilhører Benjamin ‘Lefty’ Ruggiero fra filmen “Donnie Brasco” (1997), og vi får se om dette stemmer når den virkelige Donnie Brasco (eller Joseph D. Pistone som han egentlig heter) kommer til ISF sin høstkonferanse i september. Pistone er en tidligere FBI-agent som infiltrerte Mafiaen i New York på 70-tallet, og førte til at over 100 medlemmer av “familien” ble dømt. Jeg ser fram til høre ham fortelle om hvordan det var å være muldvarp i temmelig paranoid og livsfarlig organisasjon, og hvordan livet ble i etterkant.
Case-studie: Hendelseshåndtering i store virksomheter
Alle virksomheter har en del sikkerhetsmekanismer på plass i sine IT-systemer. Like fullt er det mulig å bli rammet av angrep eller andre typer uønskede hendelser. En organisasjon må derfor være forberedt på å håndtere slike. Det finnes standarder og veiledninger til hendelseshåndtering, men det er ikke gitt at disse fungerer i praksis. Vi har i vår veiledet to studenter som har gjennomført et omfattende case-studie av tre store norske virksomheter. De har undersøkt hvordan disse virksomhetene gjør hendelseshåndtering i praksis.
Bør vi satse på mennesker eller teknologi for å bli bedre til å oppdage angrep?
I dag er alle virksomheter mer eller mindre på nett, og er dermed utsatt for et bredt trusselbilde og mange generelle angrep mot sine systemer. Vi er vant til en mengde feilsituasjoner på IT-systemene våre, og at ansatte bruker systemene forskjellig. I dette bildet kan det være vanskelig å skille eventuelle “farlige” angrep fra de mer eller mindre dagligdagse angrep og feilsituasjoner.
Håndtering av IKT-sikkerhetsbrudd – inntrykk fra en konferanse
12.-14. mars deltok Inger Anne og Maria på en konferanse i Nürnberg, Tyskland: 7th International conference on IT security incident management and IT forensics. Blant høydepunktene var foredrag som tok for seg kostnadene ved cyberkriminalitet, samarbeid mellom responsteam, og praktiske innblikk i hvordan drive etterforskning digitalt. Vi bidrog med presentasjon av indikatorer for måling av informasjonssikkerhet, og resultater fra en intervjustudie i kraftbransjen.
Håndtering av IKT-sikkerhetsbrudd i kraftbransjen
Tidligere i år beskrev jeg planene for PhD-prosjektet mitt her i bloggen. Nå er en milepæl nådd – første fase av datainnsamling er avsluttet. 19 dybdeintervjuer er gjennomført i perioden juni-desember som en del av en kartlegging av hvordan IKT-sikkerhetsbrudd håndteres i kraftbransjen i dag.
Hendelseshåndtering – en kommunikasjonsutfordring!?
Håndtering av informasjonssikkerhetshendelser blir ofte sett på primært som en teknisk øvelse: Maskiner har blitt infisert, systemer er nede, eller man oppdager mistenkelig aktivitet i nettet – og nå må maskiner oppdateres, brannmurkonfigurasjoner sjekkes, osv. Det tekniske arbeidet som gjøres for å få kontroll over situasjonen er selvfølgelig helt nødvendig. Flere studier peker imidlertid på kommunikasjon og samarbeid som en nøkkel til å oppnå effektiv håndtering av hendelser i et langsiktig perspektiv.
Sikkerhet i flere kanaler
I løpet av de neste ukene bidrar vi med flere foredrag på ulike kurs og seminarer; videreutdanningskurs ved NTNU, Teknologiforum for Norge digitalt og informasjonssikkerhetsseminarer for IFEA og NVE/NorSIS.
…og det forskes på…
…håndtering av IKT-sikkerhetsbrudd i en SmartGrid-kontekst.
I mitt doktorgradsarbeid skal jeg studere hvordan IKT-sikkerhets-hendelser detekteres og håndteres; både gjennom tekniske hjelpemidler og menneskelige handlinger, samt hva slags etterarbeid som gjøres; informasjonsdeling, lærdom, hvordan erfaringer overføres til det totale arbeidet med informasjonssikkerhet.
IMMER: Bedre håndtering av informasjonssikkerhetshendelser
Vi har nylig startet vårt arbeid i prosjektet IMMER – Information Security Incident Management and Emergency Preparedness. IMMER skal gjøre norsk industri bedre i stand til å håndtere uønskede IKT-hendelser, spesielt i situasjoner der man har behov for samarbeid og deling av informasjon på tvers av organisatoriske skiller og geografiske avstander. Et eksempel på en slik situasjon er oljesektorens Integrerte Operasjoner der personell fra ulike steder samarbeider ved hjelp av IKT. Smart Grids i kraftsektoren vil også gi tilsvarende utfordringer.