Cybersecurity forskningsgruppe
En pacemaker er ikke en frittstående enhet som opereres inn i en pasient og deretter overlates til seg selv i årevis uten noen form for kommunikasjon med omverdenen. Introduksjon av telemedisin og fjernovervåking har medført at det faktisk kreves et helt økosystem for å holde en pacemaker i korrekt og effektiv drift.
I regi av Referansenettverk for Digital Sikkerhet arrangerer vi 24/6 et virtuelt møte for å snakke om muligheter for deltagelse i EU-prosjekter generelt, og spesielt om hva som skjer i det nye programmet Horizon Europe.
I årets andre kvartal gikk store deler av verden mer eller mindre i karantene som følge av COVID-19-pandemien. Det viktigste virkemiddelet for å stoppe smittespredningen regnes for å være isolasjon av de som er smittet, men dette forutsetter at man vet hvem den smittede har vært i kontakt med (og potensielt kan ha smittet). Slik smittesporing gjøres i dag manuelt, men det er en langsom og ressurskrevende prosess, noe som har ført til at både myndigheter, virksomheter og akademia har vært på ivrig leting etter bedre løsninger for samling av slike data.
EU har lansert en forordring [1][2] hvor hvert medlemsland (og presumtivt EØS-land) skal opprette et nasjonalt koordineringssenter for cybersecurity. I tillegg skal det opprettes et nettverk («Cybersecurity Competence Community») bestående av sentrale aktører fra industri, akademia og det offentlige; og et «European Cybersecurity Industrial, Technology and Research Competence Centre». Både det nasjonale og det europeiske senteret vil ha som ansvar å tildele finansiell støtte, henholdsvis i det nasjonale økosystemet og knyttet til implementasjonen av Digital Europe- og Horizon Europe-programmene. Som en del av forarbeidet har H2020 finansiert 4 «Piloter» [3][4][5][6], som skal definere hvordan det europeiske kompetansesenter skal fungere. Det er norske deltakere i CyberSec4Europe [3] (NTNU og SINTEF) og Concordia [4] (UiO, Storbyuniversitetet og Telenor).
Som mange lesere av bloggen sikkert husker, ble Referansenettverk for digital sikkerhet opprettet for å øke deltagelsen av norske virksomheter i europeisk sikkerhetsforskning. Vi vil prøve å øke aktivitetsnivået i vår – foreløpig på virtuelle arenaer.
Er det rett fram å bruke mobilteknologi for å bekjempe koronavirus, eller finnes det teknologiske og personvernmessige problemstillinger man må ta stilling til? Dette har vi et engelsk blogginnlegg om:
Ravi Borgaonkar har skrevet et engelsk blogginnlegg om hacking av 5G nettverksinfrastruktur, samt referat fra høstens 5G hackaton – les det her:
I de illegale markedsplassene på det mørke nettet selges det digitale varer og tjenester for dataangrep. Dette gjør at man ikke trenger å være noen dataekspert for å stå bak et angrep og nesten hvem som helst med ondsinnet motivasjon er dermed en potensiell trussel. Vi har studert tilbud og etterspørsel i dette markedet for å lete etter nye angrepstrender.
26. februar braker det løs igjen, med et nytt fellesmøte med Dataforeningen, ISF, ISACA og CSA Norge. Som vanlig stiller et spennende knippe av foredragsholdere, og i tillegg til det faglige blir det god anledning til relasjonsbygging akkompagnert av inntak av pizza og prøvesmaking av lokale produkter.
Det finnes mange sikkerhetsstandarder, og mange av disse går det an å sertifisere etter. Når vi sier «sikkerhetsevaluering», mener vi vanligvis å bruke ISO/IEC 15408, også kjent som Common Criteria. Andre kjente standarder omfatter ISO/IEC 27001, ISF Standard Good Practice, ITIL, og COBIT. Disse fokuserer mer på hvordan organisasjonen er bygget opp (rutiner etc.) enn på hvordan man utvikler programvare.
Smidighetsbevegelsen representerer alternativer til tradisjonell prosjektledelse i utviklingsprosjekter. Smidige metoder brukes typisk for å la utviklingsorganisasjoner respondere på usikkerhet og uventet hendelsesforløp. Scrum er den mest populære måten å introdusere smidighet, på grunn av sin enkelhet og fleksibilitet.
Forrige uke gikk ICT Proposers’ Day av stabelen i Helsinki. Dette er et arrangement som har som hensikt å informere om kommende utlysninger av forskningsmidler innen EUs Horisont 2020 rammeprogram for IKT, samt en mulighet for industri og forskere å møtes for å bygge konsortium. Programmet var ganske overveldende med mange parallelle spor, heldigvis hadde vi flere personer tilstede og hadde lagt en plan for å få med oss det som var relatert til digital sikkerhet.
Det er fire aktuelle utlysninger som man kan posisjonere seg mot til neste år med spesielt fokus på cybersikkerhet, som alle har frist 27. August 2020:
I en artikkel i IEEE S&P for mange år siden diskuterte Bruce Schneier hva som gjør at vi «kjøper» sikkerhet. Hvorfor får sikkerhetsoppgaver alltid lavere prioritet enn andre oppgaver? Hvorfor er utviklere generelt så lite interesserte i sikkerhet? Eksperter forteller stadig vekk utviklere at de må tenke er på sikkerhet, så hvorfor gjør ikke alle det? Hvorfor innser ikke ledere at de må sørge for å ha sikkerhetseksperter i utviklingsgruppen, på samme måte som de gjør med testere?
Innføringen av GDPR var en gullgruve for mange konsulentselskaper – mange firma var usikre på hva det ville medføre, og brukte hundre-tusenvis av kroner på å bli «GDPR-klare». En av de mest merkbare konsekvensene av GDPR var at mange virksomheter så seg nødt til å vaske epostlistene sine, og slette alle mottakere som ikke hadde gitt eksplisitt samtykke. Derfor fikk mange av oss gjentatte eposter hvor vi ble bedt om å bekrefte at vi fortsatt vill stå på epostlisten.