Denne artikkelen er skrevet av Caroline Selte som en del av hennes masteroppgave. Maskinlæringsalgoritmer tar over sikkerhetsløsninger på e-post – men gjør det sikkerheten bedre? En sikkerhetsløsning for e-post som innebærer avansert analyse av lenker og vedlegg er et sånt…
Hvordan spore smitte uten at personvernet kastes ut med badevannet
I årets andre kvartal gikk store deler av verden mer eller mindre i karantene som følge av COVID-19-pandemien. Det viktigste virkemiddelet for å stoppe smittespredningen regnes for å være isolasjon av de som er smittet, men dette forutsetter at man vet hvem den smittede har vært i kontakt med (og potensielt kan ha smittet). Slik smittesporing gjøres i dag manuelt, men det er en langsom og ressurskrevende prosess, noe som har ført til at både myndigheter, virksomheter og akademia har vært på ivrig leting etter bedre løsninger for samling av slike data.
Noen oppklarende formuleringer rundt det kommende “European Cybersecurity Industrial, Technology and Research Competence Centre” og eventuelle norske avleggere
EU har lansert en forordring [1][2] hvor hvert medlemsland (og presumtivt EØS-land) skal opprette et nasjonalt koordineringssenter for cybersecurity. I tillegg skal det opprettes et nettverk (“Cybersecurity Competence Community”) bestående av sentrale aktører fra industri, akademia og det offentlige; og et “European Cybersecurity Industrial, Technology and Research Competence Centre”. Både det nasjonale og det europeiske senteret vil ha som ansvar å tildele finansiell støtte, henholdsvis i det nasjonale økosystemet og knyttet til implementasjonen av Digital Europe- og Horizon Europe-programmene. Som en del av forarbeidet har H2020 finansiert 4 “Piloter” [3][4][5][6], som skal definere hvordan det europeiske kompetansesenter skal fungere. Det er norske deltakere i CyberSec4Europe [3] (NTNU og SINTEF) og Concordia [4] (UiO, Storbyuniversitetet og Telenor).
Oppdatering fra Referansenettverk for digital sikkerhet
Som mange lesere av bloggen sikkert husker, ble Referansenettverk for digital sikkerhet opprettet for å øke deltagelsen av norske virksomheter i europeisk sikkerhetsforskning. Vi vil prøve å øke aktivitetsnivået i vår – foreløpig på virtuelle arenaer.
Mobilteknologi og bekjempelse av COVID-19
Er det rett fram å bruke mobilteknologi for å bekjempe koronavirus, eller finnes det teknologiske og personvernmessige problemstillinger man må ta stilling til? Dette har vi et engelsk blogginnlegg om:
Hacking av 5G nettverksinfrastruktur
Ravi Borgaonkar har skrevet et engelsk blogginnlegg om hacking av 5G nettverksinfrastruktur, samt referat fra høstens 5G hackaton – les det her:
Cyber-angrep til salgs
I de illegale markedsplassene på det mørke nettet selges det digitale varer og tjenester for dataangrep. Dette gjør at man ikke trenger å være noen dataekspert for å stå bak et angrep og nesten hvem som helst med ondsinnet motivasjon er dermed en potensiell trussel. Vi har studert tilbud og etterspørsel i dette markedet for å lete etter nye angrepstrender.
Trusselmodellering i norsk oljesektor
Denne artikkelen er skrevet av Eivind Høydal som del av hans masteroppgave. Petroleumssektoren er viktig for vårt samfunn. I 2020 er det forventet at sektoren står for 19% av statens inntekter og 37% av Norges totale eksport . I tillegg…
Trusselmodellering av framtidens Nødnett
Denne artikkelen er skrevet av Sigrid Andersen Syverud som del av hennes masteroppgave. Nødnett er betegnelsen på den norske løsningen for beredskaps-/krisekommunikasjon, og nettet brukes blant annet til å sette opp gruppesamtaler mellom beredskapstjenester som politi, brannvesen og medisinsk nødhjelp.…
Nettselskapers involvering av underleverandører i hendelseshåndtering ved cyberangrep
Denne artikkelen er skrevet av Sara Waaler Eriksen og Sarmilan Gunabala som del av deres masteroppgave. Energisektoren er svært kritisk for dagens samfunn fordi alle andre sektorer er avhengig av at den er velfungerende. Ny teknologi, nye systemer og nye…
Hendelseshåndtering i IT og industrielle IKT-systemer
Denne artikkelen er skrevet av Ingrid Volden og Thea Svenkerud Ryjord som del av deres masteroppgave. Tradisjonelt har ikke cybersikkerhet vært et tema for industrielle kontrollsystemer. For å få innpass til systemene måtte man ha fysisk tilgang, siden systemene som…
Blir sikkerheten egentlig bedre med ny teknologi?
Denne artikkelen er skrevet av Caroline Selte som en del av hennes masteroppgave. Tradisjonelt har sikkerhetsmonitorering vært regelbasert, men nå blir det tatt i bruk nye teknologier for å forbedre sikkerhetssystemene. Det vil si at man går fra å måtte…
Et nytt fellesmøte i toppsjiktet
26. februar braker det løs igjen, med et nytt fellesmøte med Dataforeningen, ISF, ISACA og CSA Norge. Som vanlig stiller et spennende knippe av foredragsholdere, og i tillegg til det faglige blir det god anledning til relasjonsbygging akkompagnert av inntak av pizza og prøvesmaking av lokale produkter.
Sikkerhetsstandarder og evaluering
Det finnes mange sikkerhetsstandarder, og mange av disse går det an å sertifisere etter. Når vi sier “sikkerhetsevaluering”, mener vi vanligvis å bruke ISO/IEC 15408, også kjent som Common Criteria. Andre kjente standarder omfatter ISO/IEC 27001, ISF Standard Good Practice, ITIL, og COBIT. Disse fokuserer mer på hvordan organisasjonen er bygget opp (rutiner etc.) enn på hvordan man utvikler programvare.
Smidig utvikling og programvaresikkerhet
Smidighetsbevegelsen representerer alternativer til tradisjonell prosjektledelse i utviklingsprosjekter. Smidige metoder brukes typisk for å la utviklingsorganisasjoner respondere på usikkerhet og uventet hendelsesforløp. Scrum er den mest populære måten å introdusere smidighet, på grunn av sin enkelhet og fleksibilitet.
Aktuelle EU utlysninger innen digital sikkerhet
Forrige uke gikk ICT Proposers’ Day av stabelen i Helsinki. Dette er et arrangement som har som hensikt å informere om kommende utlysninger av forskningsmidler innen EUs Horisont 2020 rammeprogram for IKT, samt en mulighet for industri og forskere å møtes for å bygge konsortium. Programmet var ganske overveldende med mange parallelle spor, heldigvis hadde vi flere personer tilstede og hadde lagt en plan for å få med oss det som var relatert til digital sikkerhet.
Det er fire aktuelle utlysninger som man kan posisjonere seg mot til neste år med spesielt fokus på cybersikkerhet, som alle har frist 27. August 2020:
Innebygget sikkerhet
I en artikkel i IEEE S&P for mange år siden diskuterte Bruce Schneier hva som gjør at vi “kjøper” sikkerhet. Hvorfor får sikkerhetsoppgaver alltid lavere prioritet enn andre oppgaver? Hvorfor er utviklere generelt så lite interesserte i sikkerhet? Eksperter forteller stadig vekk utviklere at de må tenke er på sikkerhet, så hvorfor gjør ikke alle det? Hvorfor innser ikke ledere at de må sørge for å ha sikkerhetseksperter i utviklingsgruppen, på samme måte som de gjør med testere?
Innebygget personvern
Innføringen av GDPR var en gullgruve for mange konsulentselskaper – mange firma var usikre på hva det ville medføre, og brukte hundre-tusenvis av kroner på å bli “GDPR-klare”. En av de mest merkbare konsekvensene av GDPR var at mange virksomheter så seg nødt til å vaske epostlistene sine, og slette alle mottakere som ikke hadde gitt eksplisitt samtykke. Derfor fikk mange av oss gjentatte eposter hvor vi ble bedt om å bekrefte at vi fortsatt vill stå på epostlisten.
Sikkerhetsfestivalen – Lansering av forskningsnettverk for digital sikkerhet
Skal du på Sikkerhetsfestivalen og ønsker mer informasjon om hvordan man kan lykkes på den Europeiske forskningsarenaen innen cybersikkerhet? Kom på lunsjforedrag tirsdag kl 13:00 i kommunestyresalen på Lillehammer rådhus og bli oppdatert på hva som foregår i EU, samt…
Risiko og programvaresikkerhet
Risiko er noe vi må leve med, men dessverre er det også noe de fleste av oss er veldig dårlige til å vurdere. En vanlig måte å beregne risiko på er å multiplisere konsekvensen av en hendelse med sannsynligheten for at den sal oppstå. Man illustrerer dette gjerne i en risikomatrise, der sannsynlighet er en akse, og konsekvens er den andre. I World Economic Forums risikorapport for 2019 finner vi cyberangrep langt opp til høyre i matrisen, kun slått av klimaendringer, ekstremvær og naturkatastrofer (som for meg egentlig høres ut til å være det samme).