Hendelseshåndtering er et begrep som vanligvis brukes ved datainnbrudd, men i en mer generell betydning omfatter det håndterings- og oppfølgingsrespons for enhver sikkerhetshendelse, inkludert håndtering av nyoppdagede sårbarheter i kritiske systemer. Hvordan ser hendelseshåndtering ut i tilfelle angrep på underliggende kryptografiske protokoller som brukes i verdensomspennende nettverk? Og enda viktigere, hvordan bør det se ut?
Mr Robot: en studie i social manipulation
Sikkerhet og robusthet i IKT-systemer
Norge er i dag fullstendig avhengig av IKT. For at våre IKT-systemer skal fungere er det nødvendig at de er både beskyttet (sikre) og at de fungerer (robuste). Selv om disse to aspektene er like viktige så er de fleste av oss i praksis opptatt av kun det ene eller det andre. Sikkerhetsfolk tenderer til å fokusere på hvordan unngå at sårbarheter kan utnyttes for å angripe et system, og ignorerer ofte andre aspekter som responstid, oppetid og effekten av fysiske feil som kan oppstå i underliggende infrastruktur. Pålitelighetsfolk tenderer til å bara se på tilfeldige feil som oppstår i programvare og maskinvare, og ignorerer dermed konsekvenser av angrep og ondsinnede handlinger.
Teknologi-camp ved NTNU med hacker-workshop
3.-5. november ble Teknologi-camp arrangert ved NTNU. Ca 100 jenter i alderen 17-19 år var invitert til NTNU for å bli kjent med studiemulighetene innenfor IKT. Vi var med på å arrangere en hacker-workshop for 22 av jentene for å vise dem informasjonssikkerhet som et spennende fagfelt med mange uløste utfordringer.
Når det snør fra nettskyen: Sikkerhet i en post-PRISM-verden
En av utfordringene i nettskyen er lange og kompliserte leverandørkjeder som gjør det vanskelig å vite hvor dataene er på et hvert tidspunkt, og tilsvarende vanskelig å stille noen til ansvar dersom uønskede hendelser inntreffer.
Utfordringer for ansvarliggjøring i nettskyen
Ingen skytjeneste kan ses på som en isolert øy; skytjenester befinner seg i et økosystem hvor alle delene interagerer og er avhengige av hverandre. Utfordringene for ansvarlighet (accountability) i nettskyen henger delvis sammen med de komplekse leverandørkjedene i dette økosystemet, hvor Software-as-a-Service (SaaS) applikasjonen som brukeren forholder seg til kan være basert på en annen leverandørs Platform-as-a-Service (PaaS) løsning, som igjen kjører på nok en annen leverandørs Infrastructure-as-a-Service (IaaS) variant. Et veldig enkelt eksempel på dette er DropBox, som faktisk er implementert ved hjelp av Amazon Web Services.
Brukervennlighet eller sikkerhet?
Du kan stole på vår samarbeidspartner, kors på halsen!
Det store, stygge internettet var ikke født farlig. I den spede begynnelsen var internett en sammenkobling av et lite antall datamaskiner hvor det var fullt mulig å kjenne alle brukerne personlig. Derfor var ikke sikkerhet det første man tenkte på – hvis mailen var merket med Pål eller Yngvar som avsender, så kom den jo selvfølgelig fra nettopp Pål eller Yngvar.
Tillit och tilltro i framtidens Internet
Det Internet som vi har vuxit upp med har tidigare mestadels bestått av sammankopplade datorer och människor men blir nu mer och mer mobilt och genom Internet kommer ett stort antal maskiner och objekt kopplas ihop. Mängden data som skickas över nätet kommer explodera och Internet i sitt nuvarande fom kommer varken möjlighet att hantera dessa datamängder eller tillhandahålla den säkerhet, pålitlighet och robusthet som kommer krävas.
Vårens vakreste eventyr – Sikkerhet og sårbarhet 2012
Hvem er redd for den store, stygge nettskyen?
Nettskyen (Cloud Computing) er realiseringen av en gammel drøm om å tilby datamaskinressurser over nettet. Nettsky-modellen reduserer oppstartskostnadene for å utvikle og rulle ut nye tjenester på internett; det er ikke nødvendig å investere i maskinvare eller binde seg til lange kontrakter med underleverandører.
Internett – for farlig for hvermannsen?
Adresseavisen publiserte 15. november 2010 en kronikk skrevet av Maria B. Line angående trusselbildet på Internett.
Internett er på vei mot stupet. Skadevoldende programvare er så dominerende at tjenester og kommunikasjon slik det er i dag, snart blir ubrukelig. Det er på høy tid å tenke helt nytt, både på tekniske løsninger og hvor ansvaret skal plasseres.
Internett – på vei mot stupet
Adresseavisen publiserte 17. september 2009 en kronikk skrevet av Maria B. Line. Kronikken beskriver utviklingen av trusselbildet på Internett gjennom de siste 20 årene, og peker på at Internett nå er så hardt rammet av skadevoldende programvare (eng.: malware), at man ikke egentlig kan stole på noe eller noen.