Ivar Aasen var en kjernekar, og det er ikke ham jeg vil til livs i dette innlegget. Nei, det er nynorsk av den andre sorten som plager meg – hvorfor kan det ikke finnes bedre NORSKE ord for engelske informasjonssikkerhetbegreper?
Passord, det svakeste ledd?
Viktige ting kan sjelden sies ofte nok. Lag gode passord og hold de for deg selv. Både dine personlige informasjonsverdier og din arbeidsgivers informasjonsverdier/aktiva er avhengig av dine passordvalg.
Privacy by Design – innebygd personvern

Personvern er kanskje ikke det man forbinder mest med innovasjon. Noen vil kanskje påstå at krav til personvernhensyn heller hindrer innovasjon, fordi man ikke kan lage så fancy produkter og tjenester som man aller helst vil. Privacy by Design, eller innebygd personvern som man etterhvert kaller det på norsk, kan på mange måter være motsvaret til slik kritikk: I stedet for å marginalisere eller dekke over betydningen av personvern gjennom produktet eller tjenestens tilvirkning, kan vi heller vektlegge innovasjonsmulighetene i å integrere personvern-aspekter tett i hele designprosessen. Jeg skal i dette innlegget presentere syv prinsipper som er foreslått for å gi produkter og tjenester et konkurransemessig fortrinn, basert på den bærekraftige tilliten som godt personvern vil kunne skape, og ikke minst ivareta i det lange løp. I et senere innlegg skal vi dessuten se nærmere på noen erfaringer fra forskningsbasert anvendelse av disse prinsippene, primært fra helse- og velferdsteknologi.
Sikkerhet i flere kanaler
Ikke-personlig informasjon, hva er det?
I forbindelse med lanseringen av iOS6 har vi tatt en kjapp gjennomgang av Apple sine retningslinjer for personvern.
Som de fleste lisensavtaler inneholder disse retningslinjene mer eller mindre konkret informasjon om hva personopplysninger kan brukes til, for eksempel tilpasset markedsføring, produktutvikling eller forskning (se tidligere blogg-post: Vi vil muligens nesten aldri selge din informasjon…). Det vi reagerer spesielt på hos Apple er deres definisjon av ikke-personlig informasjon – data i en form som ikke åpner for direkte assosiering med en spesifikk person. I retningslinjene fra Apple står det at vi kan samle, bruke, overføre og gjøre tilgjengelig ikke-personlig informasjon til ethvert formål, her er det altså snakk om fint lite begrensninger.
Hvis det ikke finnes gratis lunsjer, hvorfor ditto apper?
Identitetshåndtering og smartgrid-sikkerhet på ISF-konferansen
Jostein Jensen og Maria B. Line skal holde foredrag på ISF høstkonferansen. Jostein skal snakke om identitetshåndtering; praktisk anvendelse av federering, og Maria har igjen sikkerhet i smartgrid på dagsorden, denne gang med tittelen «Få naboen til å betale strømmen din.» ISF høstkonferansen avholdes 3.-5. september i Larvik.
Ikke del alt med alle…
De siste dagene har det vært flere mediaoppslag rundt kronprinsfamiliens private bilder på nett. Det kan være en sikkerhetsrisiko for dem at for mye informasjon angående deres private gjøren og laden er tilgjengelig på Internett, akkurat som det kan være for andre offentlige personer med særskilt beskyttelsesbehov. Men det å dele informasjon og utstrakt eksponere seg selv innebærer også en sikkerhetsrisiko for deg og meg.
En SINTEF delegation till AReS 2012

Den här veckan arrangeras, för sjunde året i rad, «The International Conference on Availability, Reliability and Security (AReS)» i Prag. AReS är en årlig mötesplats för forskare och utvecklare som jobbar med tillgänglighet, pålitlighet och säkerhet i olika typer av IT system.
SINTEF representeras i år av Martin, Per Håkon, Jostein, Åsmund och undertecknad.
Google Glasses vil se deg (og deg, og deg, og deg)

Google lanserte denne våren sine egne «briller», den virkelighetsberikende øye- og stemmestyrte prototypen Google Glasses, som kan projisere diverse informasjon rett foran øyet ditt. Dette er alt fra meldinger på mobilen din, til offentlig informasjon basert på stedet du befinner deg og ting du ser på (og gjerne annonser). Dingsen har da selvsagt også både kamera og GPS.
Produktet er både visjonært (beklager ordspillet) og spennende, sett fra et gjennomsnittlig teknogeek-perspektiv. Det skal imidlertid bli interessant å se hvordan folk vil forholde seg til å bli video-beglodd av andre til stadighet, særlig hvis annonsegiganten velger å benytte sin nye altoverspennende personvernpolicy for også dette produktet.
Brukervennlighet eller sikkerhet?
Tillit och tilltro i framtidens Internet
Det Internet som vi har vuxit upp med har tidigare mestadels bestått av sammankopplade datorer och människor men blir nu mer och mer mobilt och genom Internet kommer ett stort antal maskiner och objekt kopplas ihop. Mängden data som skickas över nätet kommer explodera och Internet i sitt nuvarande fom kommer varken möjlighet att hantera dessa datamängder eller tillhandahålla den säkerhet, pålitlighet och robusthet som kommer krävas.
Her er virus-varslinga for Vestlandet
For et halv decennium siden påpekte vi at prosesskontrollmiljøer som olje- og gassindustrien fremstår som yndede mål for slemme mennesker. Så kom Stuxnet, og vi kunne si «hva var det vi sa«.
Kakemonster vs. Do Not Track

Do Not Track er en policy-standard foreslått for at man kan be pent om å ikke bli sporet på nett. Dette fungerer litt som å reservere seg mot telefonsalg – du kan be om å bli respektert, men det finnes ingen fysiske hindringer for at du ikke fremdeles kan bli oppringt (eller sporet). Nå er det igjen tid for å finne ut hvorvidt enda en personvernteknologi går i bøtta, eller om det faktisk blir enkelt for vanlige folk å beskytte sine surfespor på nettet. I går kom nemlig Microsoft med siste offentlige forhåndsvisning (Release Preview) av sitt nye operativsystem Windows 8, hvor nettleseren Internet Explorer 10 som første nettleser har aktivert Do Not Track som standardinnstilling. Teknologien støttes også av Firefox, men må inntil videre aktiveres manuelt.
Et knippe tips
Denne gang har vi sett på noen utvalgte Web-sider og prosjekter relatert til brukervilkår og personvern; TOSBack, Privacy Icons, Privacy Check og Privacyscore.
Sikkerhet og Sårbarhet 2012
To konferanser – to foredrag
Sårbare strømmålere

Lørdag 14. april hadde jeg en kronikk på trykk i Adresseavisen, med tittelen «Sårbare strømmålere». Den handler om AMS – avanserte måle- og styringssystemer, som skal rulles ut til alle landets strømkunder innen utgangen av 2016, og hvordan disse kan være et mål for hackere.
Kronikken er basert på risikovurderingen vi gjorde for NVE like før jul, og er en utdyping av artikkelen som Teknisk ukeblad skrev i februar.
Ikke del dette med noen…
Vi er vant med å begrense tilgangen til informasjon avhengig av hvem som ber om den. Tilgangskontroll er kanskje den mest selvsagte sikkerhetsmekanismen vi har. Det er utenkelig at en bedrift ikke skulle ha implementert noe som helst slags tilgangskontroll på sine tjenere og tjenester. Til og med på Facebook begynner folk å skjønne at det kan være greit å skille mellom hva venner og resten av verden skal ha tilgang til.
Men hva om en ansatt videresender konfidensiell informasjon, eller en «venn» på Facebook publiserer på nytt et bilde du har delt med ham?
Hva kan du gjøre for å kontrollere hvordan informasjonen blir brukt?